Print (PDF) - On this page / på denna sida - Den moderne pressen som historisk kilde.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den moderne pressen som historisk kilde.
23
utstrekning hölder sine kilder hemmelige; man vil nok ofte
kuhne se at en efterretning må ha sin oprinnelse i et eller
annet bestemt kontor, en eller ännen bestemt krets; men
hvor månge mellemledd den har passert, for den kommer
frem i avisspaltene, lar sig oftest ikke bedomme.
Déstö viktigere er det da å gjore sig op en forestilling
om den mate pressen benytter sin kilder på, og her möter
vi igjen kravet om enkeltundersokelser som grunnlag for
mere generelle betraktninger. Det viser sig nemlig meget
snart at de forskjellige aviser her opforer sig meget forskjellig.
Lettest skaffer man sig et almindelig inntryk av den
grad av omhyggélighet, en avis anvender överfor sine kilder,
ved å gjennemgå dens referater av stortingsmiöter eller andre
forhandlinger, som dessuten er kjendt fra stenografiske
referater, slik at det faktiske begivenhetsforlop er på det rene.
Det viser sig da meget rask at det slet ikke bare kommer an
på den enkelte referent, men at hver avis har sin tradisjon,
som virker i hoi grad bestemmende pa forholdet mellem
objektivitet, partiskhet og sensasjonsglede i referater og andre
gjengivelserl. ■
Denne tradisjonen kan imidlertid være temmelig
uens-artet for de forskjellige områder, en avis spenner över. Ikke
mindst hvor den politiske og den rent journalistiske ledelsen
ligger i forskjellige hender kan man iaktta det. Men også
eller til st0rre organisasjoner av ännen art. Utenriksdepartementets
pressekontor er derimot for Norges vedkommende ikke av nevneverdig betydning
for de sporsmål, vi her beskjeftiger os med.
1 Det vilde være forhastet her a forsoke en karakteristik av de viktigste
norske bladene på dette grunnlaget; men en enkelt bemerkning tor være på
sin plass: norske historikere har i större utstrekning brukt »Morgenbladet»
som kilde enn noget annet blad — sikkert vesentlig av den grunn at
»Morgenbladet» i en läng årrekke har været försynt med gode innholdsregistre for
hver måned og derför har været særlig lettvint å bruke. Noget værdifuldt
kildekritisk prinsip er dette unektelig ikke; men det treffer sig så heldig —
kanskje er det ikke bare et tilfelle — at »Morgenbladet» viser sig å være
mindre unoiaktig med sine referater og sine citeringer av motstandere eller
meningsfeller end de fleste andre norske aviser og derför kanskje også i andre
ting er mindre utrygg som kilde. Se artiklen om Friele i Norsk Biografisk
Leksikon IV, s. 271 ff.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
