Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Edvard Bull, Den moderne pressen som historisk kilde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den moderne pressen söm historisk kilde. 25
mening», langl yiktigere end f. eks. parlament, kirke,
dom-stoler; bare i enkelte akutte situasjoner vil massens direkte
meningsytringer vi$e sig å være sterkere og betydningsfullere.
Sporsmålet for os er imidlertid i hovedsaken dette: i
hvilken grad er pressen bare uttryk for en — mer dier
mindre latent — eksisterende offentlig mening, i hvilken grad
virker den selv direkte meningsdannende?
Noget almengyldig svar på et slikt sporsmål kan sikkert
ikke gis, og selv konkrete undersökeser har vanskelig for a
fore frem til sikre resultater, nettop fordi det i så hoi grad
er tale om en vékselvirkning. [ i;
På et bestemt punkt i norsk presseh|storie vilde der
kunne gjores en undersokelse av principiel betydning for
sporsmålet om pressen og den offentlige mening. Det
gjæl-der »Morgenbladet)) og unionskrisen i 1905.
Desværre har jeg (ikke mulighetene for å gjennemfore
en slik undersokelse, men kan bare med högen ord antyde
hvordan problemet ligger an. r
Det norske hoireparti hadde i den siste menneskealder
for unionsoplosningen været utpreget unionsvenlig. Denne
unionsvenligheten hadde riktignok i en stor del av partiet
ikke været båret av videre värme folelser, men været besteriit
av rene hensiktsmessighetshensyn. Men den hadde da i alf all
været der, selv om den nok var blit adskillig avbleket
i’löpet av 1890-årene, og endnu under forhandlingene om
oplos-ning av det felles konsulatvesen i 1902—04 var den utvilsöm.
Den vendingen i konsulatforhandlingene som inntråtte
i de siste måneder av 1904, måtte imidlertid stille hoire
överfor det sporsmålet om ikke også det måtte opgi å holde på
unionen. De forhandlinger som utenriksminister Lagerheim
hadde innledet i begynnelsen av 1902, hadde gitt hoire håp
om en brukbar lösning av det mest aktuelle sporsmål i
unionskonflikten og dermed om en fredeligere stemning
mellen! unionsfellene; det hadde gitt hoire en slags seir ved
stortingsvalget i 1903 — det var som om det omsider skuide bli
mulighet for fruktbar norsk hoirepolitik. Og så viste det sig
plut-selig i november 1904 at konsulatforhandlingene måtte briste.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
