Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Johan Schreiner: Harald og Havsfjord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
86
Johan Schreiner.
ringssal. Da Ottar seilte dit, hadde han hele veien Norge
(Nordweg) om babord. Og i ost lå Svealand] i syd
Danmark \ Temmelig oplysende er også uttrykksmåten i et
vers, diktet for Harald. Det melder at kongen »vraket
holmrygske og hordske möier, hver av de hedmarske og
hålöygske, da han tok den danske konen». Av denne strofe
fremgår at det var noe påfallende og usedvanlig som
skjed-de dengang Harald hentet sig dronning fra Danmark. Hun
var en fremmed, en utlending, i motsetning til kvinnene
både vesten-, östen- og nordenfjells.
Hvor gammel den norske enhetsfölelsen var, er det
visstnok ikke mulig å ha noen sikker mening om. Men vi
tör tro at når folket i Norge fölte sig som ett, lenge för det
eksisterte noen form for politisk forbindelse mellem
nord-mennene, skyldtes det sam ferdselen. Riktignok var
handelen i vikingtiden ikke stor, dersom en legger moderne
mål på den. Hovedsaken er imidlertid at sverd og smykker
fra eldre og yngre jernalder vidner om et norsk
kulturfelles-skap, som ikke bare omfattet kystegnene fra Vestfold til
Halogaland, men også strakte sig til innlandsdistriktene 2.
Langs leden og gjennem dalforene gikk handelsveiene. Selve
det ekonomiske liv, og ikke en enkelt mann eller slekt,
skapte Norge og knyttet nordmennene sammen 3.
1 King Alfred’s Anglo-Saxon version of the compendious history of the
world by Orosius, ed. Joseph Bosworth, London 1854, s. 19 fg.
2 Se min fremstilling i norsk Hist. Tidsskr. XXIX, s. 1—17. Jeg sökte
der bl. a. å vise at storparten av de norske sverdtyper fra yngre
jernalder må være av frankisk oprinnelse. Mot dette syn tok Gutorm Gjessing
kraftig til gjenmæle, s. st. s. 241—259. Han mente å kunne ta bort hele
grunnlaget under mitt resonnement. Videre bebudet Gjessing et senere
op-gjör med mine synsmåter hvor det gjaldt eldre jernalder og særlig
Vendeltiden. I boken Studier i norsk merovingertid (fra 1934) har han likevel lätt
dette spörsmål ligge. Og Gjessing har muntlig meddelt mig at han ikke
lenger holder fast ved sine innvendinger mot min opfatning av
vikingtidens sverd.
3 Et motsatt syn har Halvdan Koht, Norsk vilje s. 3: »Det var Harald
Hårfagre som skapte Noreg . . . Noreg var ikkje ökonomisk sambunde. Det
var so lite med handel og samfersel i dei dagane, so det kunde ingen ting
ha å segje for det indre samliv».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
