Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Wilhelm Keilhau: Det siste bindet av Norgeshistorien. Noen bemerkninger i anledning av dr. Holmbergs anmeldelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det siste bindet av Norgeshistorien.
Noen bemerkninger i anledning av dr. Holmbergs anmeldelse.1
Siden jeg har ført en diskusjon her i »Scandia» om
grunn-setningene for historisk forskning, må jeg få lov til å knytte noen
få bemerkninger til dr. Holmbergs anmeldelse av det siste bindet
i min fremstilling av Norges historie efter 1814, — nr. X i serien.
Leserne av tidsskriftet vil eliers lett kunne få det inntrykk at jeg
hadde skiftet mening nettop om disse grunnprinsipper mellem
mitt annet og mitt tredje bind. Sammenhengen er en helt ännen,
og jeg vil gjerne få anledning til å forklare den.
Da jeg i 1927 sammen med Edvard Bull og Sverre Steen
planla verket »Det norske Folks Liv og Historie gjennem Tidene»,
gikk vi ut fra at selv med en bredt anlagt miljøskildring vilde tre
bind være tilstrekkelig til en fyldestgjørende behandling av
år-tiene efter 1814. På grunnlag av de tidligere eksisterende
fremstillinger, særlig da den Sars har gitt, antok vi nemlig at tiden
mellem 1840 og 1875 viide kreve forholdsvis liten plass; av ytre
begivenheter var der jo også foregått svært lite i dette tidsspenn.
Vi planla derfor det annet bind i min serie som omfattende
tidsrummet 1840—1890; vi tenkte oss altså at hele skildringen av
1880-årenes politiske og kulturelle brytninger kunde komme med
i dette bind. Det sidetall som stod til rådighet for siste bind vilde
da tilläte at dette blev innledet med en miljøskildring fra tiden
omkring århundreskiftet. Da jeg imidlertid hadde foretatt mine
primærundersøkelser av kildestoffet, viste det sig at nettop tiden
mellem 1840 og 1875 krevde den forholdsvis bredeste plass. For
her var der ubearbeidet mark. Nettop i disse årene, som på
over-flaten virket så rolige og hendelsesløse, var der foregått
dyptgri-pende strukturforandringer både i folkeøkonomien og
folkementaliteten. Skulde alt dette nye trekkes frem, belyses og stilles inn
i historisk sammenheng, blev den tilmålte plass for liten. Da
det kom til stykket, greide jeg da heller ikke i annet bind å nå
lenger frem enn til 1875. Til tross for at forlaget beredvillig gikk
1 Scandia VIII, 302—304.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
