Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Wilhelm Keilhau: Det siste bindet av Norgeshistorien. Noen bemerkninger i anledning av dr. Holmbergs anmeldelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
158
Wilhelm Keilhau.
Sveriges och Norges olika ekonomiska och kulturella orientering
utåt».
At der her skulde foreligge dype sammenhenger, har flere
ganger vært antydet fra svensk historikerhold. Under mitt arbeid
hadde jeg derfor hele tiden muligheten for øie. Jeg speidet så å
si med lupe efter antydninger til at disse utenrikske forhold hadde
spillet noen rolle for den norske utvikling frem mot frigjørelsen
fra unionen. Men til min store bedrøvelse gjorde jeg ikke noe
fund. Ikke noen av de kilder jeg har hatt anledning til å
gjen-nemgå gir støttepunkter for teorien. De bemerkninger i Ernst
Motzfeldts utrykte dagbok for 4. oktober 1893 som jeg har
gjen-gitt side 388—89 taler også avgjort mot visse opfatninger om tysk
innflydelse en muligvis kunde danne sig på grunnlag av Wedels
memoarer. Først i 1904 og 1905 synes stormaktskonstellas jonene
å ha betydd noe for den norske unionspolitikk. Men for dette
har jeg redegjort i min fremstilling. Således er det lykkes mig
å trekke frem en del detaljer som avgjort taler mot den
gjenta-gende fremholdte opfatning at Kong Edwards inngriping i det
norske tronspørsmål sommeren 1905 var en personlig
kongepoli-tikk; her synes det britiske utenriksdepartement å ha stått bak.
Når jeg ikke i selve bindet har gjort uttrykkelig rede for det
negative utfall av mine undersøkelser i denne sak, skyldes det to
årsaker. For det første foreligger der ennu så meget
ikke-frem-trukket utrykt norsk materiale fra denne tid at senere forskere
muligvis vil kunne komme til andre resultater. For det annet
har jeg ikke hatt anledning til å undersøke om de utenlandske
arkiver kan gjemme bidrag til belysning av spörsmålet; jeg søkte
et av de store videnskapelige norske fonds om bidrag til en
studiereise i dette Øiemed, men andragendet blev avslått; formodentlig
fant de sakkyndige i fondsstyret at spörsmålet ikke var av
interesse.
Dr. Holmberg stiller så det spørsmål: »Vilket samband
råder mellan det rikt strömmande kapitaltillflödet till Norge efter
1905 och unionsbrottet?»
Også her har mine undersøkelser gitt ett negativt resultat.
Jeg er sterk t tilbøielig til å svare at der ikke lar sig påvise noen
sammenheng her. Tingen er den at denne utenlandske
kapital-invasjon som dr. Holmberg taler om, var i full gång før 1905,
og den fortsatte kraftig i den første tiden efter 1905. Særlig
bemerkelsesverdig i denne forbindelse er det at en av de viktigste
utenlandske kapitaltilførsler Norge fikk umiddelbart efter 1905
blev formidlet fra svensk hold under aktiv svensk deltagelse;
dette har jeg nevnt side 486. Unionsbruddets betydning på
området synes utelukkende å være den at de norske politikere efter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
