Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Johan Schreiner: Kongemakt og lendmenn i Norge i det 12. århundre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kongemakt og lendmenn i Norge i det 12. århundre. 16/
ikke liten del at de bruker felles kilde. I förste rekke er
det Sverres saga som danner grunnlag for den hevdvunne
opfatning. Selv de som stiller sig tvilende overfor dette
skrift, har bare i liten utstrekning sökt stötte i annet
materiale. Denne kjensgjerning er så meget merkeligere, som
et overmåte höiverdig materiale foreligger i de bevarte
landskapslover fra 1000- og 1100-tallet. Skjönt lovene hittil ikke
har vært systematisk utnyttet, er det dem vi må gå til for
å få en noenlunde presis forestilling om statsmaktens
utvikling i Norge i det 11. og 12. århundre. I landskapslovene
har vi et middel til å kontrollere tradisjon og tendens i
andre kilder.
I.
Tingordningen i Tröndelag gir Frostatingsloven X 30
beskjed om. Förste instans utgjorde fylkestinget, eller de
mindre tinglag om fylket var delt. Hvis allir fylkismenn er
enige, kan den dorn de feller, ikke appelleres, selv om
partenes slektninger önsker det. Men dersom en fjerdepart av
tingmennene dissenterer, skäl de »skyte målet til
to-fylkers-ting». Opnåes det her ikke enighet, må saken bringes inn
for fire-fylkers-ting. Blir det heller ikke nu enstemmig
dorn, danner åtte-fylkers-tinget siste og avgjörende instans.
»Der skäl de nöie sig med det som alle blir enige om, og
som kommer i lagretten (oc i logréttu kemr)». Absalon
Taranger har vist at dette bare kan sikte til lagretten på
Frostatinget. Uttalelsen gjelder ikke Öreting, for det var et
allemannsting eller allting. * Om Frostatinget heter det også
i F I 2: »De menn som er opnevnt i lagretten, skal dömme
i saker som er appellert hit, slik lovboken sier».
Hele tingordningen i Tröndelag er uttrykk for
bondesamfundets selvstyre. Og Frostatingets domsavdeling,
lagretten, var tröndernes höiesterett. I den satt utelukkende
representanter for de åtte fylker omkring Trondheimsfjorden.
1 Norsk Hist. Tidsskr. 5. R. V s. 34 og Trondheimens
forfatningshisto-rie (Det kgl. norske Vid. Selsk. Skr. 1929, nr. 5) s. 3.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
