Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Johan Schreiner: Kongemakt og lendmenn i Norge i det 12. århundre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kongemakt og lendmenn i Norge i det 12. århundre. 169
av denne kjensgjerning må vi vurdere årmannens stilling
i Tröndelag ifölge Frostatingsloven.
Om Frostatinget heter det i F I 2: »Det er forn rett
at årmenn fra alle fylker skäl gjöre vebånd her på
tingvol-len». Og videre: »Armenn skäl opnevne i lagretten så
mange som er lovbestemt fra hvert fylke». Årmennene
hadde altså fra gammel tid til plikt å sorge for at tinget
blev holdt i reglementære former og full sikkerhet.
Dessuten lå det til dem å velge medlemmene av lagretten, å
utpeke de höieste dommere i Tröndelag. Det viser hvor
viktig årmannens ombud var.
Et avgjörende problem reiser sig her for oss: Stod den
trönderske årmann oprinnelig i tjeneste hos böndene eller
hos kongemakten? Svaret kan umulig være et både-og.
Enten måtte han fra först av være tröndernes mann eller
kongens.
Hvis årmannen var kongelig embedsmann, rådde
riks-kongedömmet for sammensetningen av den överste domstol
i bygdene rundt Trondheimsfjorden. Men i så fall vilde
tröndernes bestemte holdning overfor lendmennene ha vært
temmelig överflödig, ja like frem uforklarlig.
Lagretten var organ for folket, for selve
bondesamfundet i Tröndelag. Den skiller sig for så vidt ikke ut fra de
lavere instanser, som var allemannsting, eller fra Öretinget,
hvis opgave var lovgivning og kongevalg.L Det er ikke
mulig å påvise tegn til at gjennemförelsen av
representasjons-systemet i åtte-fylkers-tinget på Frosta oket kongens
inn-flytelse på noe punkt. Alle ledd i rettspleien var uten
forskjell i tröndernes hender.
Vi må derfor utelukke den mulighet at årmannen innen
Frostatingslagen fra gammel tid skulde ha optrådt på vegne
av kongemakten. Spörsmålet er om vi isteden kan
godt-gjöre at han hörte böndene til.
Ved undersökelsen av denne sak gjelder det först og
fremst å nå til klarhet over årmannens forhold til fylket.
1 Absalon Taranger i norsk Hist. Tidsskr. 5. R. V s. 14 og
Trondheimens forfatningshistorie s. 5 fg.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
