Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Johan Schreiner: Kongemakt og lendmenn i Norge i det 12. århundre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
170
Johan Schreiner.
Tingordningen i Tröndelag hang på det nærmeste
sammen med fylkene. Hver rettsinstans bygget direkte på dem.
Trönderne hadde ting for det enkelte fylke, for to, fire og
åt te fylker under ett. Fylket utgjorde selve hovedleddet i
den eldste organisasjon av de trönderske bygder. Ikke på
noe annet sted i Norge hadde det så dype rötter og gikk
så langt tilbake i tiden. Utvilsomt er det riktig som Gustav
Indrebö har antatt, at fylkene vokste frem som deler av de
store tinglag, og hadde sitt ophav i dem. De har aldri vært
egne kongeriker eller frittstående politiske faktorer av annet
slag. Heller ikke blev fylkene dannet gjennem noen
administrativ inndeling som rikskongene fikk i stand.*
Frostatingsloven viser at det fantes én årmann i hvert
av de åtte gamle fylker i Tröndelag. Det avgjörende
kildested er F X 3, hvor det blir sagt: Hvis grvarping holdtes
samme dag som våpnaping eller fylkisping, skulde årmadr
hafi umbodsmann på grvarping, Innen fylket var det altså
ingen ånnen årmann. Dette bekreftes av andre oplysninger.
Således hörer vi i F II om fordelingen av innkrevde böter
fra dem som forsömte å gi tingferdslönn: årmaör scal hafa
halft en halft fylkismenn allir.2 Og i F X 33 sies det om
anlegg av söksmål: sina fylkismenn skäl hverr konungs
årmadr sækia eller scal sinn fylkismann årmadr sæcia.
Dersom noen ikke vilde være med å betale ledingsskuten, skulde
ifölge F Vil 2 böndene i peirri scipsyslo oc årmadr konungs
i forening fordre belöpet hos ham. Som Edv. Bull har
fremhevet,3 var en tröndersk skipsyssel visstnok identisk
med fylke. Derfor tales i F Vil 14 om det utstyr til skibet,
som måtte skaffes av årmadr hverr i fylki9 hver årmann i
sitt fvlke.4
1 Fylke og fylkesnamn (Bergens Museums Årbok 1931, Hist.-antikv.
rekke nr. 1) s. 34 fg.
2 For tolkningen se Absalon Taranger i norsk Hist. Tidsskr. 5. R. V
s. 26 fg. note.
3 Leding s. 11.
4 Tilknytningen mellem fylke og årmann i Tröndelag fremgår videre av
F II 23, IV 24 og XIV 12. Samme opfatning hos Edv. Bull, Scandia III s. 94.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
