- Project Runeberg -  Scandia / Band IX. 1936 /
171

(1928-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Johan Schreiner: Kongemakt og lendmenn i Norge i det 12. århundre

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Kongemakt og lendmenn i Norge i det 12. århundre. 171

Den nære forbindelse mellem årmann og fylke i
Trön-delag tyder på at ombudet her var meget gammelt. Det
må være dannet samtidig med selve tingordningen, som et
oprinnelig ledd i det trönderske selvstyre. Når årmannen
opnevnte medlemmer av lagretten på Frosta, handiet han
som tillitsmann for böndene.

I denne egenskap var årmennene ikke bare knyttet til
lagtinget, men også til alltingene. Vi ser av F I 4 at det
var de som hadde å stevne folk til Öreting. For de lavere
rettsinstanser skuide ifölge F II 23 »det gjelde om tingbud,
som fylkesmenn enes om på tinget». Blev det noen
vanske-lighet med ombæring av budstikken, var det årmannens
plikt å bringe saken frem for tingböndene. Det blev påbudt
at han skulde kontrollere om alle var innkalt på
lovbefalt mate.

Årmennene stod til ansvar overfor bondesamfundet.
Således heter det om Frostatingsferd i F I 1: »Hvis årmann
sitter hjemme uten forfall, böter han en tellet mark til de
bönder som drog til tinget». På samme vis blir foreskrevet
i F X 33: Om en årmann måtte betale bot for lovstridig
rettergang, »skäl alle bönder i fellesskap ha pengene».
Tydeligere kunde det ikke sies at årmannen var funksjonær for
folket i Tröndelag.

Kongemaktens representant hörer vi svært lite om i
Frostatingsloven. Det finnes ikke her et eneste sted som
klart belyser lendmannens stilling i fylkene omkring
Trondheimsfjorden. Efter F Vil 18 skuide de trönderske lendmenn
»gjöre leding som eliers hver bonde, og eie så meget i
le-dingsskibene som det var i Olavs dager», altså under Olav
Haraldsson. Oplysningen vidner om at det allerede i förste
halvdel av det 11. århundre må ha vært lendmenn i
lag-dömmet. Men det er også alt vi får vite. Deres antall var
sikkert meget begrenset. Loven viser iallfall at de kongelige
lendmenn ikke spilte noen rolle blandt trönderne.

En enkelt gång omtales likevel lendmannen, men det
på en mate som synes å godtgjöre at han fra först av ikke
hadde noen forbindelse med rettspleien i Tröndelag. Ifölge

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:07:54 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/scandia/1936/0181.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free