Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Johan Schreiner: Kongemakt og lendmenn i Norge i det 12. århundre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
180
Johan Schreiner.
Ifölge G 206 var det nettop lendmannens særkjenne at
han hafde lond at ueidzlu konongs. Og i G 200 blir sagt at
lendmanns sönn skulde ha haulds rett ef hann fœr eigi lond.
Videre hörer vi at »årmanns sönn skäl ta den rett han har
slekt til, hvis han ikke får slikt navn som faren». Hvilken
rettsstilling årmannen inntok, blir riktignok ikke oplyst i
Gulatingsloven. All den stund han mottok veitsier, tör vi
kanskje av G 206 slutte at også årmannen hadde lendmanns
rett. Om dette må bli uvisst, er det iallfall ikke mulig å
påvise hverken formell eller reell forskjell mellem lendmenn
og årmenn på Vestlandet ved midten av det 12. århundre.
Så vidt vi kan se gav de ulike betegneiser ikke lenger uttrykk
for ulikhet i rettsstilling og funksjon.
I de ny mæler som kom til ved lovrevisjonen under
Magnus Erlingsson, nevnes for förste gång i Gulatingsloven
også sysselmenn. Således finnes i G 32 et avsnitt om
kongens sysselmann, ordrett Iikelydende med det vi har gjengitt
fra F V 46. Men forskriften angående Frostatinget er det
ikke noe sidestykke til i G 32. Derimot inneholder
1163-kapitlet G 35 en bestemmelse om rettergangen på Vestlandet,
og her optrer årmannen fremdeles som representant for
kongemakten. Magnusteksten i G 37 stiller sysselmann og
årmann side om side, og i G 3 möter vi sysselmenn på like
fot med årmenn og lendmenn.
Sysselmannen grep således inn på områder av
samfundslivet hvor de andre virket. Heller ikke i dette til—
felle kan vi konstatere at det nye navn betegnet en ny
funksjon.
I Tröndelag foregikk et klart skifte ved oprettelsen av
sysselmann-embedet: årmannen blev med én gang skjøvet i
bakgrunnen. Noe tilsvarende gir Gulatingsloven ikke
vidnesbyrd om. På Vestlandet synes overgangen å ha skjedd
mindre brått. Forskjellen skyldtes rimeligvis at
kongedöm-met på forhånd var långt sterkere befestet her enn i de
trönderske fylker. Likevel varte det ikke lenge innen
sysselmannen helt hadde avlöst årmannen også i kystlandskapene.
Det fremgår av en ännen kilde, nemlig Sverres saga. Efter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
