Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Johan Schreiner: Kongemakt og lendmenn i Norge i det 12. århundre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kongemakt og lendmenn i Norge i det 12. århundre.
181
den spilte årmenn i slutten av 1170-årene ikke noen politisk
rolle hverken blandt tröndere eller vestlendinger.
Opkomsten av sysselmenn rammet altså i begge
lagdömmer först og fremst årmennene. Utvilsomt gikk
forandringen også utover lendmennene. Nordenfjells var tallet
på dem i forveien svært begrenset, men i Vest-Norge måtte
de nye kongelige tjenestemenn i höi grad influere på
lend-mennenes stilling. Nu blev det ikke lenger nödvendig å få
stadig flere lendmenn på Vestlandet. Behovet for dem
kul-minerte allerede i Magnus Erlingssons tid.
De bevarte landskapslover viser hvor ulikt forlöp
ut-viklingen hadde i fylkene omkring Trondheimsfjorden og
langs kysten i vest. Först ved Magnus Erlingssons
lovgivning blev de for alvor nærmet til hverandre. Det store
skiile bragte sysselmannens embede. Det betydde et
av-gjörende fremstöt for kongemakten.
Ledingsbolkene i Frostatingsloven og Gulatingsloven er
like forskjellige som de to lovböker for övrig 1. Derfor
påkaller det vår opmerksomhet at de inneholder en
bestemmelse som er helt likelydende. I samme ordelag fastsetter
begge lover (F Vil 7 og G 299) at kongen skäl opnevne
styresmenn på ledingsskutene og styresmennene igjen
mann-skapet. Reglene for hvorledes de her skuide gå frem i
Trön-delag og på Vestlandet, stemmer også overens.
Som Ebbe Hertzberg har fremhevet, betegner denne
forskrift et senere tillegg. Den er ganske uforenelig med
manngerdsordningen, som oprinnelig dannet grunnlag for
ledingsutbudet iallfall i kystegnene. Isteden blev nu innfört
manntall og manntallsting i begge lagdömmer 2.
Lovreformen betydde en inngripende omlegning av
ledingsvesenet. På forhånd hadde utskrivningen ligget hos
böndene. Nu kom den under kontroll av kongen. For
1 Edv. Bull, Leding s. 38.
2 Norsk Hist. Tidsskr. 5. R. II s. 255 fg. Jfr. s. 245 fg. Se også Edv.
Bull s. 34 fg. Den tidligere ordning i Tröndelag har Frostatingsloven ikke
bevart noe minne om.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
