Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Johan Schreiner: Kongemakt og lendmenn i Norge i det 12. århundre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kongemakt og lendmenn i Norge i det 12. århundre.
183
fold satte Bull i forbindelse med Halvdan Svarte og Harald
Hårfagre, som efter Heimskringla hörte hjemme der. »De
fredsæle kongene i Söndre Vestfold hadde ikke behov for
nogen nyordning av militæradministrationen i sit rike,
ero-bringskongene i nordre Vestfold maatte i sit land kræve saa
megen folkehjælp som de forholdsvis fattige bygdene kunde
yde» \ Det resultat som Bull her nådde til, harmonerer
ikke særlig godt med hans uttalelser om kong Sverres
forhold til landevernet vesten- og nordenfjells.
Vi kan fölgelig ikke godta Edv. Bulls konklusjon når
det gjelder å tidfeste revisjonen av ledingsforskriftene i de
to tinglag. Det betyr likevel ikke at vi står uten
holdepunkter. Tvert imot er det mulig å gi en omtrentlig datering
av lovendringen. Asgaut Steinnes har her vist veien 2.
Som det ovenfor er omtalt finnes i G 3 to forskjellige
opgaver over antallet av nevndmenn som hvert fylke skulde
sende til Gulating. Det har lykkes for Steinnes å godtgjöre
at et militært prinsipp både under Olav og Magnus blev
lagt til grunn for utregningen. Han har også funnet hvilket
system blev fulgt: Tingmannstallet i 1163 for de fire
centrale fylkene på Vestlandet — Rygjafylke, Hordafylke,
Firdafylke og Sygnafylke — var fastsatt efter skibstallet i G 315.
Vi har dermed fått bindende bevis for at opgavene i G 315
fra de fire fylker ikke er yngre enn dette året.
Overalt innen Gulatingslagen, fra Agder til og med
Sunn-möre, skulde ifölge G 315 ledingsskibene være 25-sesser mot
20-sesser ellers i landet. Dette lagdömme kom således til å innta
en særstilling. Imidlertid forutsetter G 301 at 20-sessen på
forhånd var den normale type også i Vest-Norge. Her hadde
det altså foregått en omlegning. Den var likevel ikke
av-sluttet i 1163. Forskriftene i G 315 var dengang ennu ikke
fullt gjennemført på hele Vestlandet.
Det heter nemlig i G 3, i et avsnitt som Magnus satte
1 Norsk Hist. Tidsskr. 5. R. IV s. 271 fg. Jfr. Ledings s. 57. Mot
dette Asgaut Steinnes i Syn og Segn 1929 s. 58 fg. Se også min avhandling
»Harald og Havsfjord» i nærværende bind av Scandia.
2 S. st. s. 59—62.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
