- Project Runeberg -  Scandia / Band IX. 1936 /
184

(1928-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Johan Schreiner: Kongemakt og lendmenn i Norge i det 12. århundre

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

184

Johan Schreiner.

inn: »Fra Egdafylke skäl en mann fare av hvert skiprede,
og det skäl jevnes på skipredene slik at 20 mann farer».
Her sies med rene ord at en regulering av skipredetallet
på Agder blev foretatt i 1163. Og skipredenes antall falt
sammen med ledingsskutenes. Magnus Erlingsson påböd
altså at fylket skulde stille 20 skib. Av G 301 må vi slutte
at de var 20-sesser. Bare på den maten blev det en fast
sammenheng mellem tallet på tingmenn fra Agder og
antallet av sesser, nemlig en mann for hver tyvende sess, mot
en for hver tiende fra de fire nordligere fylker1. Men 20
20-sesser svarte til 16 25-sesser, den opgave som G 315 gir
for Egdafylke. Sessetallet var like stort i begge tilfelle.
Bestemmelsen i G 315 bygger således direkte på den nyordning
som Magnus lot sette i verk i 1163.

I G 301, som taler om 20-sessen på Vestlandet, nevnes
både den kongelige styringsmann og ledingsmanntallet. Den
store forandring i utskrivningen hadde fölgelig funnet sted för
25-sessene blev tatt i bruk. Den var eldre enn 1163, men lå
neppe mange årene tilbake, siden overgangen til 25-sesser
ennu ikke var avsluttet 2. Dessuten får vi uttrykkelig beskjed
om at endringen av skipredene på Agder i 1163 var ledd i
den nye ordning av utbudet. I G 297 blir sagt at ved full
almenning »skäl vi stille så mange skib fra hvert fylke, som
vi er blitt forlikt om med kongen vår». Denne avtale trer
tydelig frem som noe nytt. Fra nu av fikk kongemakten
adgang til å gripe inn i forhold som böndene tidligere hadde

1 Agder var således meget dårligere representert på Gulating enn de
vestlandske centralfylkene. I samme stilling stod Sunnmöre, som sendte en
mann for hver 25. sess. Disse to randfylker innen lagdömmet er også nevnt
sist i den fortegnelse som G 3 gir. Det lave tingmannstall fra dem danner
en parallell til den sekundære stilling som de nye lovfeller i Frostatingslagen
var henvist til. Innen begge tinglag holdt de oprinnelige fylker strengt på
sin overvekt.

2 På denne maten får vi tidfestet det innskudd om lendmenn og
år-menn i G 301, som det ovenfor var tale om. Siden G 308 inneholder påbud
angående kongelige styringsmenn, er også dette kapitlet, hvor lendmenn
og årmenn nevnes som mottågere av veitsier, et ledd i nyordningen fra
ca. 1150.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:07:54 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/scandia/1936/0196.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free