Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Johan Schreiner: Kongemakt og lendmenn i Norge i det 12. århundre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
186
Johan Schreiner.
met inntok en svakere stilling nordenfjells enn langs kysten.
Allerede förut for den tid da verneplikten blev endret, altså
för midten av 1100-årene, var ledingen i Gulatingslagen gått
over til å være en fast årlig skatt som böndene utredet til
kongen. Noe tilsvarende finner vi ikke i Frostatingsloven.
Her tales det bare om virkelige militære utbud \
Dertil kommer at selve utskrivningen utvilsomt var
tyngre på Vestlandet. De seks fylkene fra Agder til
Sunn-möre stillet efter G 315 tilsammen 2900 sesser, de åtte
gamle trönderske fylker 1600 sesser.
Det heter i G 206: »Hvis en mann hadde land i veitsle
av kongen, og det blir tatt fra ham, skäl han allikevel ha
slik rett som lendmann, og på samme vis hans sönn inntil
han er firti år». Og i G 200 hörer vi at »lendmanns sönn
skäl ta haulds rett om han ikke får land». Av disse
kildesteder fremgår at forlening med krongods var det avgjörende
for en lendmann. På veitslejorden bygget hans verdighet.
Andre privilegier hadde han faktisk ikke. Derfor kunde
lendmanns sönn som ennu ikke hadde fått land av kongen,
innta samme rettsstilling som faren. Denne rett var en
form uten större reell betydning. Således hadde lendmannen
ingen særskilte militære rettigheter på den tid da
landskaps-lovene fikk sin endelige skikkelse under Magnus Erlingsson.
I F Vil 18 blir fremhevet at »lendmenn skäl gjöre leding
som ellers hver bonde». Og F Vil 8 foreskriver at de
skulde möte til manntallsting på like vilkår med andre. Heller
ikke i ledingsbolken for Vestlandet finnes noe trekk som
kunde tyde på at lendmennene inntok en særstilling når
det gjaldt landevernet.
I Hirdskråen er forholdet fullstendig forandret. Det
sies i H 19 at »lendmenn skäl ha myndighet til å holde
huskarler, sig selv til stötte og kongen til hjelp, men ikke
flere enn 40 uten kongen tillåter det». Denne bestemmelse
innrömmet lendmannen en forrett som han tidligere ikke
1 Edv. Bull, Leding s. 37 fg.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
