Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Johan Schreiner: Kongemakt og lendmenn i Norge i det 12. århundre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
190
Johan Schreiner.
omtalen av de regler som skulde fölges når kongen utnevnte
en merkesmann, heter det nemlig i H 23: han gefr pæim
manne pa nafnbot med puilikum sœmdum sem sidvenia er
til, en pat er lænz manz rettr sem siallara rettr eftir rettar
bot Magnus konongs Hakonar sunar. Denne oplysning er
uriktig. Merkesmannen skulde efter sedvanen nettopikke
ha lendmanns rett. I H 50 blir sagt med rene ord at en
merkesmann tidligere fikk 10 marks veitsle, men vi vet fra
H 18 at lendmennene hadde 15 mark. I retterboten
fastsatte derimot Magnus at han skulde ha slika vœizlu oc ret
sem lendr madr oc stallare.
Den oprinnelige utgave av Hirdskråen fulgte her
sedvanen, som den uttrykkelig viser til. I spörsmålet om
merkesmannen betegnet den ikke annet enn en kodifisering
av gjeldende rettsregler. Men dette trekk kjennetegner
også avsnittet om Håkons arveforskrifter, som Magnus
ord-rett optok. Hirdskråen gir tallrike eksempler på at den
nöier sig med å stadfeste skikk og bruk 1. Slik må vi også
opfatte det når H 21 anförer forn sidr oc hæit Birkibæina
og H 38 forn hæit Birkibeina.
Bestemmelsen om at lendmenn kunde holde huskarler,
må höre til den redaksjon av Hirdskråen som blev laget
mellem 1263 og 1273. Derfor var påbudet neppe satt i verk
av kong Magnus. För hans tid hadde lendmennene fått
sitt viktigste privilegium. Om det skjedde under Håkon
Håkonsson eller ennu tidligere, er vi ute av stand til å
av-gjöre på grunnlag av Hirdskråen. Men her kommer en
ånnen kilde oss til hjelp, nemlig Snorres Heimskringla.
I sagaen om Harald Hårfagre blir fortalt: »Hver jarl
skulde stille til kongens hær 60 hærmenn og hver herse 20
1 H 18: sva hæuir veret at fornu, H 21: sem adr er forn vane og sem
forn er uandu H 22: at lanz loghum oc fornu fare og æftir fornre ueniu,
H 24: så haur er bæde sæmelegr oc forn, H 38: pat er fornt ordtak, H 43:
sem forn er sidr til, H 47: pat er forn sidr innan hirdar og sva sem adr er
siduenia a. I denne sammenheng kan vi ikke anföre uttrykket i H o: skäl
vera ping stæfnt æftir fornre sidueniu; kapitlet tilhörer ikke den förste
utgave, og henvisningen har en ånnen karakter enn de andre.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
