Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Johan Schreiner: Kongemakt og lendmenn i Norge i det 12. århundre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
198
Johan Schreiner.
Deres holdning er således klar. Telene stod konsekvent i
opposisjon til makthaverne 1.
Det er verdt å merke at vi förste gång hörer om folket
i Telemark under Magnus Erlingsson. Fra tidligere tid
foreligger ingen oplysning om denne landsdel. I Sigurd
Jorsal-farers dåger lå den fremdeles utenfor det område hvor
riks-kongene hadde noen innflytelse. Först efter midten av det
12. århundre fikk telene for alvor föle trykket fra statsmakten.
Dette stemmer på slående mate med det resultat som vår
gjennemgåelse av landskapslovene gav: I Magnus
Erlingssons tid vant kongedömmet sin store seier både i Tröndelag
og på Vestlandet. Hans regjering betydde en inngripende
forandring i begge lagdömmer. Slik var det overalt i Norge.
Selv til de mest perifere bygder på Östlandet trengte
riks-styret nu frem med sine krav. Men telene var ikke villige
til å gi avkall på sin uavhengige stilling. Det önsket heller
ikke folket på Marker, grenseområdet mot Sverige i det
nuværende Östfold fylke.
Også Marker var i senere tid stillet særlig gunstig.
Bygden hadde visse privilegier fremfor nabodistriktene når
det gjaldt kirkelige avgifter. Mest eiendommelig var likevel
skatteordningen her. Til den fantes ikke noe sidestykke i
hele Norge 2.
Böndene på Marker blev som telene först trukket inn
i rikspolitikken under Magnus Erlingsson. På forhånd hadde
de stått helt utenfor. Markusmennene og folkene til Olav
Ugjeva, to oprörsflokker som samlet sig på Oplandet i
1160-årene, holdt delvis til på Marker, beretter sagaene. Ifölge
Fagrskinna utgikk birkebeinernes reisning fra denne bygden.
Også Snorre fremhever at Öistein Möila opnådde stor
tilslutning her. Men så snart Sverre var blitt enekonge, fikk
han böndene på Marker til motstandere. I året 1200 möter
vi dem sammen med telene i kamp mot makthaveren i
landet. »Mange ugjerningsflokker hadde reist sig på Marker»,
sier Håkon Håkonssons saga. En lignende karakteristikk
1 Jfr. Asgaut Steinnes s. 147.
2 Asgaut Steinnes s. 55—80.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
