Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Johan Schreiner: Kongemakt og lendmenn i Norge i det 12. århundre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kongemakt og lendmenn i Norge i det 12. århundre. 201
mange jevngode jordeiere1. På Vestlandet og Halogaland
var avstånden mellem herresætene lenger og tallet på
stor-menn långt mindre. Men til gjengjeld inntok den enkelte
hövding en ganske anderledes dominerende stilling innen
sitt distrikt. Og ved siden av jordeiendom spilte for dem
herredömmet på sjöen og i leden en viktig rolle. En tid
var de selv vikinger som hentet hjem rikdommer fra
fremmede land 2.
Stormennene i Viken og på Vestlandet og Halogaland
dannet grunnlaget for Magnus Erlingssons kongedömme.
Fordi hans makt vesentlig innskrenket sig til kystegnene,
er det der vi fortrinsvis finner kongens lendmenn. Det
be-kreftes av en uttalelse i Fagrskinna. Om Olav Ugjevas flokk
blir sagt at den holdt sig oppe i bygdene, og »kom ikke til
sjöen, for lendmenn og kjöpstadsfolk var helt ut kong
Magnus’s venner».
I Sverres saga blir motstanderne kält for »gullhalser»
og »mjödvommer» og »storbukker». Skjellsordene har vært
opfattet som vidnesbyrd om klassekamp3. Utvilsomt
for-teller de også om sosiale motsetninger. Men en ting må vi
her understreke: Det var vikværinger og vestlendinger som
fikk slik omtale i en krets av tröndere og oplendinger.
Be-tegnelsene brukes om stormenn i andre landsdeler. De
sikter ikke til jorddrottene i distrikter hvor Sverres tillien-
1 I F IV 8 blev foreskrevet at til tylfter-eden skuide opnevnes tolv
haulder fra fylket, eda bœndr hina bezto ef eigi ero haulldar til. På
grunn-lag av denne passus trekker Ebbe Hertzberg fölgende slutning:
»Leilændin-gernes antal tiltog i den grad, at de gamle love endog forudsætte som muligt,
at faa eller ingen grundbesiddere fandtes i et fylke». Den norske aristokratis
historie s. 86 fg. Slutningen er visstnok forhastet. Det regnes bare med den
mulighet at et tröndersk fylke ikke hadde tolv selveiende odelsbönder. Men
dette vidner neppe om noen reduksjon i det oprinnelige antall. Slik kan
forholdene meget vei ha artet sig fra gammel tid. Noe middel til å datere
det anförte kildested har vi da heller ikke.
2 Jfr. Scandia III s. 105 og norsk Hist. Tidsskr. XXIX s. 65.
a Halvdan Koht, Norsk bondereising s. 14 fg., men især Edv. Bull,
Det norske folks liv og historie II s. 216 fg. og 219 fg. Jfr. s. 214 om
Öistein Möilas flokk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
