- Project Runeberg -  Det gamle Skilderi /
29

(1921) [MARC] Author: Christian Skredsvig
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

J up sj ø en

29

Nei, han tar det naa slettes ikke, for sidst svarte han mig: Jeg
kjøper aldrig bekymringer jeg, de faar jeg gratis.

Ak du vise Truls! hvor ofte har ikke jeg, i de aar jeg var eier av
Jupsjøen, maattet sande disse lure salomoniske ord. Medens du trygg
og bekymringsløs slænger sølvkroken din borti Fiskekommen til han
Jensen i Torvgata. Om litt reiser du dig fra dine aviser og den godslig
knirkende gyngestol og roper ut i kjøkkenet: Live! Hæng over gryta
ner du vil. Jeg hører baaten piper og da er fisken snart iland nerpaa
brygga!

Men min hensigt var nu baade at male kjærnet og fiske i det,
skildre i farver de mange lyse og mørke stemninger et kjærn kan ha,
Stilheten den blanke sommerkvæld, naar fisken väker og gjør gyldne
ringer og faar speilet av de gamle furuer til at skjælve. Og se paa de
gamle graa sæterbuer med de grønne indgjærte voller!

I nord og vest Norefjell med Augenshaug og Ranten i kobber
og gull.

Ja saan hadde jeg da kvæll efter kvæll sittet trutt og malt kjærnet
og var omtrent færdig, jeg ventet bare paa Bumbum skulde komme
fra bygden og sitte i prammen.

Forresten satt jeg slett ikke naar jeg malte, nei jeg danset som ti
vilde indianere og fæktet omkring mig med pensler og palet mot
luftens hærskarer av klægg, knott, blinning og almindelig mygg. Jeg nørte
op varme ved siden av staffeliet paa blautmyra der jeg stod, jeg blev
sur i øjnene av røyken. Jeg tvang mig til at røyke snadde, for det sa
mine venner var naa saa gromt et middel. Tak, jeg fik kvalme og
hivde hele stasen og overgav mig bloddryppende til den grusomme
fiende.

Ja, men bare den nu hadde holdt sig til min person alene saa —
nei, den skulde borti malingen ogsaa det svine!

Claus Frimann synger om hvor ondt han lider den fiskermand,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:16:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/scskilderi/0041.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free