- Project Runeberg -  Det gamle Skilderi /
33

(1921) [MARC] Author: Christian Skredsvig
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

J u p s j ø e n

33

disse stakkars ulovlige vattna, saa fik jeg altid en lang genealogisk
utredning av hans slægtskap til dem, gjennem hans oldefars halvsøsters
andet ægteskap — eller omvendt. Og forresten var allemandsretten til
stangfiske endnu ikke ophævet. Fisk du trygt du, jeg gir dig den
tillatelse jeg aldrig ber om og sjelden benytter. Og lensmann er min
halvfætter.

Men en gang tok jeg ham litt for hans gjæve slægt:

Vi la over og fik hverandre med til et svært og berømt ørretkjærn
langt nordi fjella mot hallingdelet. Men været slog om til kaldt og
stridt østadrev med regn og haggel. Sent kom vi fram til stedet,
kjærnet føiket med svarte ilinger, det gjaldt om tør ved for natten, og vaate
og valne som vi var, var det os en ren fryd og vrie op tørre
tuste-graner og bryte brisk. Det blev en diger haug i læ ved et litet berg
paa stranden.

Han pla gaa her tjuk ved denne gamle saata, sa Bumbum. Og vi
uti med snørene. Aa nei da, mine fluer vilde ikke bie paa det
piskede vand. jeg vilde til og snelle ind, da Bumbum tværslænger en op
og langt bak sig oppi rabben.

Vi blev staaende og nidglane, for tæt bak siger en fæl morsk og
vaat mand forbi uten og hilse eller se fram under hatten — men! gik
han ikke ret paa vor vedlaan med ildevarslende armbevægelser? Hei
sa’n! i fyk og fei laa snart hver kvist og rot og seilte paa sjøen.

Og manden gik rolig og trygg som den store godsbesitter videre
langs vandet — og forsvandt.

Saa snég Bumbum sig fram til fisken sin uten et mokk.

Men jeg lo fult: Du? det var vel ogsaa en av den svære, gromme
slægta di?

Ja! desværre, det var det ogsaa, men du saa da vel at jeg ville
ikke kjennes ved’n! Men trølla er støtt ute i vont vær.–-

Ja saa var det ikke mere om Jupsjøen da, end at den bedste fisken

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:16:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/scskilderi/0045.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free