- Project Runeberg -  Det gamle Skilderi /
42

(1921) [MARC] Author: Christian Skredsvig
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

42

Det gamle skilderi

samt den uhyre vanskelige barneopdragelse og konkluderte enstemmig,
at barna vore aldrig burde ha paalæg, bare smør.

Ja dette er folket, mit kjære solide norske folk, tænkte jeg,
lykkelig og lydhør for sprogets lønske, finesser, Kristianiajargonen som jeg
i min utlændighet hadde maattet undvære.

Mænd og unge gutter med matrossveis paa haaret, stor tung krøll
ned i panden. De tok alle venlig mot et glas eller to, bare en ældre
mand — en liten svart tørrhasa, saa fornærmet ut trak sig med et
sint øiekast tilbake med gutterne længst inde i salen.

Fra det uhyrlige gramofonorkester ramlet en ny reihnlænder derinde
og alle var som blaast bort.

Nu er det at si om den dansen, at fra min gryende kavalertid i Viker*
sund er det min yndlingsdans forlæns og baklæns — Virtous altsaa. —

Og fru formanden tok leende min arm.

Jeg kunde ikke undgaa at mærke at vor dans vakte baaade
forundring og beundring.

Vi to er reint som skafFt for hverandre og for musikens toner, saa
lett som hr. maleren svinger! sa madame Svendsen.

Hm — aa! De er naa altfor — sa jeg i en taknemmelig dialekt.

Dere er vel ofte paa baller i Paris? Tænk for alle de fristelser de
møtes med dernede?

Nei da, er det mye værre her. For exempel, inat møtte jeg jo
min skjæbne, møtte Dem: Det er da farefuldt nok?

Og vi gik ind til vinen og spøgte videre.

Den lille misfornøiede, svartsmuskede herre holdt mig stadig under
sit onde øie.

Jeg spurte hvem denne pene herren var —.

Jo det er Pedersen, vor sekretær og kasserer.

Flere av de unge guttene stod og hang, de hadde intet bord og
intet bæger, kanske ingen penger at feste med.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:16:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/scskilderi/0054.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free