- Project Runeberg -  Det gamle Skilderi /
61

(1921) [MARC] Author: Christian Skredsvig
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Stockholm — Montmart r e

61

Baronen hadde desværre ikke været i Cadix, men han hadde en
gammel port fra La Cave — skaal. —

Med kaffen og benediktineren i røkeværelset sat vi til den dype
skumring kom med natten bak sig sigende ind fra Østersjøen. —

Og jeg takket og bød farvel. —

Jeg fik saa atter Lilleguts nikkelkjæde paa vesten, og gik ut paa
maa faa i gåterne. Fuldstændig lykkelig og fri.

For nu maatte jeg se litt paa folket, brødrafolkets vel paa
knei-perne. — Ja tænk om jeg kunde finde Alberts henrivende kolinger in
natura? Eller finde en Frødings Publius Pulcher i låga tavernen?

Inderst inde ved ovnen i en svakt oplyst beværtning sitter tre unge
arbeidere om et bord med øl. Den ene hadde hodet indpakket i hvite
kluter. —

Jeg spurte om jeg fik lov og sitte ved ovnen for gammel gigt
skyld, og ytterst høflige bad de mig sitte ned ved deres bord. De
hvisket noget sammen — og de plukket frem penger som de skjøv over
mot piken som kom med øl, og et glas — de vilde gjerne faa bjuda på.

Jeg gjengjældte venligheten og fik vite at den unge gutten med
bandagen var blit skamlig overfaldt med en siffonflaske, som knustes
flere gange mot hans hode saa glassplinterne maatte plukkes ut.

Paa en lur og varsom maate spurte jeg dem ut om de ikke kjendte
Engstrøms Strix og hans kolinger. — Nei — aldeles inte. — Kolinger?
hvad kunde vel herren mene? Saa forklarte jeg at det var dagdrivere
— skojare — hamnbuser. — Kort sagt hyggelige menesker.

De tre holdt lange raadslagninger — og de enedes om et sted —
med skumle værtshus langt ute i Stockholms omegn. Vi fik en bil og
suste avsted. Chaufføren hadde jeg paa time — efter mere end en
halvtime stoppet vi. — Omgivelserne triste og fattige — langt mellem
gaslykterne. Et lavt træhus med „Restaurant" over døren. — Vi gik
ind. — Gjesterne saa uvillig op. Vi gjorde miner til at slaa os ned,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:16:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/scskilderi/0073.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free