- Project Runeberg -  Det gamle Skilderi /
68

(1921) [MARC] Author: Christian Skredsvig
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

68

Det gamle skilderi

over, skjulende sig selv og sin store kraftige fars bryst — omslyngende
hans hals. Hans tætte, sølvhvite hode bøier sig i andagt.

Prinsen holdt talen for jubilanten, som den fremragende kunstner
og trofaste kammerat han var.

Ved tolvtiden kom den unge kronprins sammen med Thorsten Laurin,
begge i rød selskapsdress. Muntre og oplagte fra festen paa slottet i
anledning kronprinsessens fødselsdag. De røde dragter lyste
vidunderlig op mellem selskapets sorte og de brede hvite skjortebryst. Der
blev danset og skaalet til langt over midnat til de kongelige sa
godnat.

Her var ogsaa von Heidenstam, en høi statlig ridder fra Carl den
Tolvtes gossar. Med bløte træk, naar han smilte var det som om det
bare var for at dække og skjule — her under lys og fest — „den evige
hellige tristesse som følger den kunstner som nat og dag higer efter
det umulige, og har Fortvilelsen til Religion," som Far Flanbert sir.

Værten spurte om jeg ikke vilde ha en bil hjem til hotellet, men
jeg foretrak at gaa, jeg visste retningen. Men den var vrien — og
ingen konstabel at se. Og ingen anden heller, gåterne fuldstændig tømte.

Jo heldigvis, der kommer en herre.

Rydberg? men det er paa en langt anden kant, og fjernt fra
vognplasser. Jeg sa jeg kom fra festen hos professor Bjørck og trodde finde
hjem uten bil —. Han funderte en tid, saa sa han at han desværre
ikke kunne følge mig, men om jeg ville ta til takke hos ham til det
blev dag. Han bodde alene, og navnet var Lector Westerblom. Jeg
hadde sagt hvem jeg var. Og med tak fulgte jeg med.

Vi kom til et stort bygningskomplex, elegant, moderne, vi steg op
nogen trapper. Elektrisk lys overalt. — Jeg fulgte ham indover en
lang entree. Han aapner en dør — et forskrækket utrop, en gammel
vakker hvithaaret dame reiser sig op i sengen, en ung herre hendes
søn kommer styrtende til.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:16:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/scskilderi/0080.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free