- Project Runeberg -  Det gamle Skilderi /
81

(1921) [MARC] Author: Christian Skredsvig
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

„Fiskeren"

81

forventning om, hvad i alverden — for naar far lo, saa maatte det
være morro.

Jo, det var greit nok, fiskeren var blit saa ustyrli begeistret ved
mit brev og utsigten til at komme herop og male, hadde sat hans
minders montmartre mølle i sving og saa husket han denne fyndie
dansetrallen jeg lærte ham i hine fjerne pariser dage og nætter.

Bare tre uker efter dette telegram kom han med tre hestelass med
alt muli, som tilslut maatte bæres, kloves eller kjøres paa slæde op
til Gampeløkjen.

Jeg møtte op ved veiskillet med en indfødt jæger og fisker, da
ryktet kom at pariseren var i farvægen. Han var i brilliant condition,
elegant, i engelsk Jagtdress — haaret og mustagen matt sølv. Muntre øine
og stimulert av dagens høisommerlige pragt.

Han gav mig sine kjendte puff i brystet, naar han ikke fandt nogen
andre ord. Den indfødte eller Per Pikop blev straks ansat som hans
altmulimand. —

Han tok ut av bagagen et par uldtæpper, kaffekjæl og kjæx og skulle
gaa iforvejen op til plassen. Fiskeren skulle overnatte hos mig. Men
neste morgen skulle de faa hjelp til at føre sakerne videre fram. Han
var hidsi og stundesløs som en skolegut i ferien — efter at faa alt i
orden.

Vi saaes svært sjelden, men det var usigelig hyggeli for mig at vite
at Paris med Louvre, Luxembourg og Seinen nu bare laa en knap
mil fra mig. I klart veir kunde jeg se røyken derfra stige over de
mørke granlierne. Jo, nu braser Pikoppen noget godt i panna, fugl
eller fisk, sa eg.

Første aaret min ven var heroppe levet han mest for om vinteren
med børse og bikje og rende omkring i højfjeldet, naturligvis fulgt hak
i hæl av gamle Pikoppen. — Om sommeren efter fisken, hvorav den
grøfste blev lagt ned saa han hadde fin-fin rakørret utover vinteren —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:16:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/scskilderi/0093.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free