- Project Runeberg -  Sigurd Seiersborg. Et livets eventyr /
65

(1920) Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

65

beslaatte officerer glide forbi der oppe paa dækket
som et drømmesyn fra en anden verden. Men Frantzi
og prinsen spaserte paa agterdækket. Han fortalte
om sit lange togt med «Centaur». De hadde nu
været ute i næsten et aar og hadde været omtrent
verden rundt. Han utmålte de lande og de
folkeslag han hadde set og møtt med en glød som var
betagende.

«En natfest paa Ganges under den mørke
sydhimmel med sine blinkende stjerner er bedaarende,
men allikevel, intetsteds har jeg fundet noe saa
vakkert som Eders herlige land!»

Han talte om fjordene og snefjeldene paa
Vestlandet, som hadde grepet ham mere end alt andet.
Saa blev de staaende stille og se utover fjorden. En
jagt gled sagte med strømmen. Langt ute blinket
Flatskjær Fyr. Det likesom nikket fortrolig til de to
paa «Centaur»s agterdæk. Men oppe paa himmelen
hadde Vorherre hængt op tusindvis av skinnende
stjerner, no’n smaa, næsten usynlige, no’n store som
kastet sine lysstraaler bortover den blanke vandflate.

Inde fra solseilet lød ustandselig de smægtende
toner til den sagte vals . . .

Like agtenfor «Centaur» laa en gammel snekke
og drev. Det var «Gaiathea». Agter ut sat
bedstefar med Jakob og Trond, men forut paa sin vante
plads sat Sigurd. Han lyttet til musikken og saa
parrene som svinget sig deroppe paa dækket i den
underlige magiske belysning. Men skulde han ikke
øine Frantzi? Han speidet anstrengt om det ikke
skulde være mulig at faa et glimt av hende. Jo, der er
hun — hun staar alene paa agterdækket med den høie,
mørke officer, som blev lians ven i formiddag, prinsen!

For første gang i sit liv følte han at noe klemte
haardt om hjertet. Det var likesom en næve som
tok et tak inde i brystet. Aldrig hadde han kjendt
noe slikt.

5 — Sigurd Seiersborg.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:18:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/seiersborg/0067.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free