- Project Runeberg -  Sigurd Seiersborg. Et livets eventyr /
79

(1920) Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

79

«Nei saa knaerte mig om jeg synes det er
magtpaaliggende, men jeg liker at ha chancen til at gjøre
hvad jeg vil».

Frantz virkelig sørget over at Sigurd skulde reise,
de var i aarenes løp blit hjertensvenner og var grodd
sammen som en vedbend om en ek. Sigurds sterke

vilje og straalende evner behersket ham fuldstændig.

*



Frantzi sat paa en bænk i den store lindeallé.
Solen tittet ind mellem trærnes tætte kroner og
streifet let hendes gyldne haar.

Hun holdt et brev i haanden og saa tankefuldt

frem for sig. «––du vet, min kjære Frantzi,

intet i verden skal skille os. Jeg har sagt til min
mor hvor høit jeg elsker dig, og at jeg agter at gi
avkald paa alle rettigheter og bosætte mig i utlandet
som en almindelig borger.

Stakkels mor hun er saa enig med mig. Hun
blev som ung skilt fra den hun elsket, skjønt han
var høibaaren nok, men det passet ikke for vort
lands politik dengang, og hun blev ofret og lænket
til en mand som hun vistnok agtet men aldrig elsket.

Ja slik er skjæbnen for os kongelige. Ingen bør
misunde os, for der gives ikke ulykkeligere individer
end dem som er viklet ind i det kronede gyldne
garn. Frihet kjender vi kun av navn. Hele vor
tilværelse er som Marionettens, som maa gjøre de trin
og pas som snorene bak scenen fremkalder — og
hvis vi en sjelden gang rykker av snoren og be*
gynder at danse litt paa egen haand, da kommer
banstraalen.

I gamle dage blev en slik fyrstelig fridanser puttet
i et underjordisk fængsel for livstid eller «forsvandt»
simpelthen. I vor høit oplyste og humane tid blir
de enkelte individer som lar hjertet løpe av med sig,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:18:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/seiersborg/0081.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free