- Project Runeberg -  Sigurd Seiersborg. Et livets eventyr /
101

(1920) Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

101

«Ja naar jeg er sultet ihjæl. Da vil de nede i
Arbeiderforeningen hænge op et billede av mig, og
der blir holdt en tale hvori jeg blir kaldt den
uegennyttige forkjæmper for arbeidernes rettigheter, jo jeg
blir nok paaskjønnet engang.»

»Nei De maa da ikke se saa mørkt paa fremtiden,
Smitt.»

«Det er nutiden jeg skal leve av, Seiersborg, og
fremtiden jeg skal haabe paa. Men synes De netop
denne nutiden herinde efter ti aars slit ser særdeles
lovende ut?» Han saa rundt paa sofaen med det
fillete trækket og de to pindestolene.

«Nei det burde været bedre», sa Sigurd.

«Men at De, Seiersborg, ikke blev en av vore,
det skjønner jeg ikke. De som er kommet fra
folkedypet, om jeg saa skal si.»

«Jeg har hat en bra mor og et lykkelig hjem,
Smitt, og de mennesker jeg traf var tilfredse i sin
stilling, mens alle de som læste «Arbeidervennen»
og hyldet dens anskuelser var utilfredse og uglade.
Det gjorde at jeg instinktmæssig holdt mig paa den
siden hvor tilfredsheten trives. Det er kanske galt,
men jeg er saa ung, at jeg ikke har kunnet komme
til no andet resultat endnu.»

«Jeg har levet under andre vilkaar helt fra
barnsben jeg, Seiersborg. Jeg kan ikke huske andet fra
min barndom end bakgaarden inde i hovedstaden,
de mørke trapperne med fillete unger og
kjælder-halsen hvor vi forsøkte leke. En utslitt mor og en
fordrukken far er familieminderne som bevares i mit
hjerte. Resten av tiden har jeg delt mellem
sætterkassen der borte og no’n foreningsutflugter, hvor vi
sang Internationalen og drak øl. Er det da saa
rart at jeg har gjort det til mit livs opgave at ruske
op i dette, saa mine medskabninger kan faa det litt
bedre end jeg har det?»

Han sat stille og saa ned en stund, saa sa han:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:18:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/seiersborg/0103.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free