- Project Runeberg -  Sigurd Seiersborg. Et livets eventyr /
115

(1920) Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

115

hadet indbyrdes, for han blev ondere og ondere for
hver dag som gik. Han stjal sig bak dem i mørket
og slog og spændte dem han kom over.

Skipperen var lat og doven og holdt sig i
kahytten eller paa agterdækket. De hvisket sig imellem,
at han laa i sin køie og drak.

Styrmændene var non fredelige folk av den sorten
som bare gaar undav. De frygtet Keiseren kanske
mere end mandskapet.

De var nu kommet gjennem Kanalen og ut i
Atlantern, hvor Jupiter og firtallet i almanakken laget
jevndøgnsstormer, som bragte selv en fuldrigger som
«Terra Nova» til at skjælve.

Begge vagter blev næsten hver nat purret ut til
at reve, og i halvsøvne tumlet frivagten ut av køierne
og entret op i riggen.

Sigurd var altid den første paa dæk og nummer
én ute paa raaen, hvor han satte sig skrævs over
raanokken for at kunne skjære ind stikbouten. Han
syntes det var gjildest altid at være foran og over
de andre.

Stormene gik over til orkan. «Terra Nova» kastet
vekselvis begge rækker i sjøen, naar overhalingerne
kom. Braatt efter braatt væltet sig ind, og det pep
og knaket i skott og forbindinger.

Det var paa hundevagten. Sigurd hadde utkik
forut paa bakken. Lysende av morild steg sjøerne
op fra dypet, de brølte og bruste, mens fra den
mørkeblaa himmel over hans hode utallige stjerner
blinket ned.

Han kom til at tænke paa fisketurene med
«Gaiathea», naar bedstefar fortalte om «hvordan
maanen giftet sig med solen og fik unger. Det var
stjerneskuddene som fløi ut i rummet. Og saa blev
det nye soler og maaner, som kanske var beboet av
mennesker og andet krapyl».

Krapyl? Undres paa hvor han hadde faat det ordet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:18:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/seiersborg/0117.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free