- Project Runeberg -  Sigurd Seiersborg. Et livets eventyr /
129

(1920) Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

129

Det eneste Sigurd fæstet sig ved var skillet midt i
baaret, som aldeles ret gik bak i nakken som
en strek.

«Værs’go ta plads,» han skjøv en stol bort til
Sigurd. «Hvad kan jeg være til tjeneste med?»

«Jeg er kommet herover for at faa noget at
gjøre,» svarte Sigurd.

«Men er De ikke sjømand? De betaler gode
hyrer nu om dagen. Jeg kan anbefale Dem til en
landsmand her i byen, den store norske skibsreder
Senhor Joao Olsson eller «Dom Joao» som alle
kalder ham. Det er et kjælenavn han har faat herute
paa grund av sin originalitet og kanske ogsaa fordi
han er meget godgjørende. Alle mennesker kjender
«Dom Joao», ja De kan gjerne si det til ham selv
ogsaa, for han morer sig over det, ja jeg tror
saa-men det smigrer ham. Det er jo omtrent bare en
mand til foruten Dom Joao, som blir hædret med
«Dom» foran sit navn — og det er keiseren, Dom
Pedro. Ha — ha — ha!

Naa ja, Dom Joao er en egen skrue, og træffer
De ham i det rette lune, saa kan det godt være at
han vil hjælpe Dem, for han har en stor flaate av
kystseilere, de saakaldte coasters, og man siger han
skal være meget rik.»

«Egentlig er jeg ikke sjømand. Jeg reiste
herover for at bryte mig en bane, men jeg takker Dem
allikevel for raadet,» sa Sigurd, idet han reiste sig.

«Min unge ven,» sa konsulen, «jeg tror de unge
herrer som kommer herover snart blir skuffet, og jeg
vil straks si Dem, tro endelig ikke at De straks kan
begynde at plukke guldæbler av trærne i dette
forøvrig herlige land. Nei, de fleste maa nok slite
ganske godt for at holde næsen over vandet,
selvfølgelig er det undtagelser her som andetsteds, men
som regel er det konkurrence paa kniven i alt.»

«Jeg er ikke ræd for konkurrence, herr konsul,

9 — Sigurd Seiersborg.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:18:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/seiersborg/0131.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free