- Project Runeberg -  Sigurd Seiersborg. Et livets eventyr /
134

(1920) Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

134

sig ved hjælp av to stokker. Benene var næsten
visne, men armene og hænderne var store og kraftige.

«Jeg var en rather strong fellow i min ungdom,
you bet. Seilte alle farvand. English vessels and
yankees, chinamen and japs, well en China sjørøver
gav mig dette hugget,» han pekte paa arret i
panden. «I knocked him down for ever you know, but
jeg beholdt merket i panden. Oh yes, vi kan
berette underlige passasjer vi gamle sjøfolk — hø —
hø — hø.»

Sigurd fortalte ham nu om «Terra Nova» og
Keiseren og tømmermanden og Mattis og alt som hadde
passert paa reisen. Han sat stille og hørte paa hvad
Sigurd fortalte, mens øinene trillet rundt. Pludselig
standset de, og han avbrøt:

«Keiseren sa du? Hvad var hans kristennavn?»

«Ola Aslaksen.»

De sorte kugler trillet mere end vanlig urolig
rundt.

«Dere kaldte ’n for Keiseren, sa du?»

«Ja alle sa bare Keiseren.»

«Evensen, var det saa han het han skipperen, som
var steady drunk?»

«Ja,» sa Sigurd litt langtrukkent, han ventet
forgjæves paa at Dom Joao skulde spørre mere, men
han blev taus.

Tilslut stavret han bort til et skap og begyndte
at rote efter noget. Han fandt frem brillerne, som
han derefter pusset ved at spytte paa peke- og tom
melfingeren og gni glassene.

Sigurd maatte gaa bort til vinduet for at berge
sig for at le.

Saa hørte han Dom Joao rasle med non papirer,
og da han snudde sig, saa han at han studerte et
gammelt, gult og falmet brev. Han nikket med
hodet og bevæget læberne eftersom han stavet sig frem.

«Allright,» sa han og la ind brevet i skapet. Da

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:18:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/seiersborg/0136.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free