- Project Runeberg -  Sigurd Seiersborg. Et livets eventyr /
162

(1920) Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

162

ha revolution paa fykende flekken. Efterpaa røk de
sammen indbyrdes og slos til avveksling. Men saa
sang jeg «Marseillaisen» for dem, og det er merkelig
Sigurd, hvordan musiken har magt over menneskene.
Naar jeg rigtig smeldte i at synge, saa holdt de op
at slaas og sat stille. Ja, det var bevægede tider,
men hyggelige kammerater traf jeg, og mange
trofaste venner, men især en som jeg beholdt for livet:
Antonio da Silva Jardim».

«Nei, saa du ogsaa traf ham,» sa Sigurd.

«Alle traf ham. Han var overalt. Hele Brasilien
kjendte ham. Han tok mig rundt i havnebyerne, helst
i arbeiderstrøkene, hvor de hadde sine klubber, og
der maatte jeg synge efter hans foredrag.

«Paa den maaten faar vi bedre dampen op,» sa
han mangen en gang til mig. Og det er sikkert, det
skulde ikke meget til før de blev elektriserte.

Naa ja, hans veltalenhet bragte jo folk til at
vaagne op, han var enestaaende. Der var ikke svig
i hans sjæl. Han kjæmpet ene og alene for sit folk
uten nogen baktanke om personlig fordel eller
fortjeneste. Han indbildte sig at alle de andre glødende
patrioter var lik ham selv, naa ja, vi vet, hvordan
det gik efter revolutionen. Han reiste fra landet
skuflet og bedraget for sin tro paa menneskene,
ribbet for sine idealer. Men om det skal jeg nok
kunne fortælle litt mere siden, jeg vil nu bare si at
jeg i ham hadde en ven, som jeg aldrig glemmer.
Han tok sig av mig fattige og venneløse fremling
og hjalp mig at gjøre de første skridt paa min
kunstnerbane.»

«Du ga vel snart op lirekassen da?» sa Sigurd.

«Den blev snart en saga blot. Ved Jardims
hjælp flk jeg litt bedre undervisning i sang, og saa
kom jeg ind paa en café chantant, rigtignok av 3dje
eller 4de klasse, men jeg entret stadig opover, saa
jeg litt efter litt kom i ganske pent selskap.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:18:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/seiersborg/0164.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free