- Project Runeberg -  Sigurd Seiersborg. Et livets eventyr /
183

(1920) Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

183

tjern, og ute paa det svømmet en hvit vandlilje.
Han satte sig paa en sten og saa utover den blanke’
flaten og flk saan lyst’ til at eie den vakre, hvite
liljen. Men han kunde ikke komme der ut, for han
kunde ikke svømme. Saa blev han sittende inde paa
stranden mindst en hel time, bare stirret utover paa
den vakre blomsten, som han ikke kunde faa tak i.
Han begyndte at graate. Han hadde kastet fra sig
alle de andre blomsterne han hadde sanket, baade de
smaa hvite stjerneblomsterne og harelabben og
blaa-klokkerne. Det var bare den ene han vilde ha, og
den kunde han ikke naa. Ja slik er
menneskebarnene. Saa flk han se at en høi vakker mand kom
ut av skogen paa den andre siden. Han klædde
raskt av sig, kastet sig i tjernet og svømmet over
til vandliljen. Før den lille gutten hadde tænkt sig
om, hadde den fremmede mand tat blomsten og
svømmet iland med den. Men den lille gutten gik
graatende hjem uten blomster, for han kunde ikke
glemme at den fremmede tok hans blomst, den eneste
han vilde ha.»

«Ja dere mænd er nu engang egoister,» sa hun
leende, «hvorfor kunde ikke den lille gutten forstaa
at han ikke skulde ha alt det han pekte paa? Han
skulde nøiet sig med stjerneblomsterne, harelabbene
og blaaklokkerne.»

«Det er nu engang slik her i verden, det er det
uopnaaelige som er det gjæveste.»

Jonas og onkel Frantz kom nu tilstede. De hørte
Sigurds sidste bemerkning.

«Ja du har ret i det, Sigurd,» sa Jonas, «det
uopnaaelige er det gjæveste i øieblikket du. Jeg sier i
øieblikket, for naar du har opnaaet det «uopnaaelige»,
hvilket ofte hænder, ja saa er det ikke saa svært
gjævt det heller.

For min part drømte jeg i begyndelsen av min
kunstnerbane altid om jubel, fremkaldelser og laur-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:18:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/seiersborg/0185.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free