- Project Runeberg -  Sigurd Seiersborg. Et livets eventyr /
184

(1920) Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

184

bærkranse, det var mit «uopnaaelige». Jeg husker
godt første gang jeg nærmet mig dette «uopnaaelige»,
det var da jeg i mine unge dage optraadte paa en
café chantante i .Rio. Det var imellem morsomme
kvelder, kan dere tro. Og publikum var mere
kosmopolitisk end paa den store opera. Der var
sjøfolk av alle nationaliteter: skandinaver og grækere,
engelskmænd og hollændere, tyskere og japanere,
kortsagt hele jordkuglen var representert. Saa var
det non arbeidere fra havnen og smaaborgere oppe
fra byen, som var ute for at more sig.

Det var ikke let for os som optraadte at fange
interessen og faa publikum til at forholde sig
nogenlunde rolig. Jeg husker at jeg mangen gang stod
bak teppet og sa til mig selv:

Tænk om du kunde erobre dem, faa dem til at
sitte stille og lytte efter din sang, hvilken seier!

Men det var ikke let. De var kræsne overfor
musik og sang, som naturbørn ofte er. Blev de
kjed, saa bombarderte de os med appelsinskal eller
tomme glas, men kunde vi faa dem til at lytte, kunde
det regne med sølvpenger og konfekt, ja en enkelt
gang med blomster.

Jeg har aldrig senere i mit liv været saa glad
eller saa bedrøvet over nogen kritik i «Figaro» eller
«La Tribuna», som over den umiddelbare hyldest
filer utskjældning i café chantanten i Rio.

Jeg husker særlig at jeg en hel uke hadde
optraadt hver aften og sunget alle de franske, engelske
og portugisiske viser jeg kunde, men ikke en sjæl
viste tegn til opmerksomhet.

Jeg var modløs. Det «uopnaaelige» var næsten
forsvundet fra mine forhaabninger horisont.

Saa fik jeg en idé. Jeg tigget og bad om at faa
ørenslyd non minutter, saa skulde jeg fortælle en
li-ten historie. Det blev stille, ialfald saavidt at jeg
kunde begynde.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:18:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/seiersborg/0186.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free