- Project Runeberg -  Sigurd Seiersborg. Et livets eventyr /
185

(1920) Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

185

Jeg fortalte da om mit fædreland der langt mot
nord, hvor isbjørner og ulver spaserte i gåterne. Det
blev straks øredøvende jubel fra skandinaverne og
den steg efterhvert som jeg smørte paa. Jeg beskrev
menneskene som gik klædt i skind, og kulden som
var saa streng at hele sjøen og alt vandet stivnet
til en stor masse av bare icecream, som dere sitter
og spiser dernede.

De fleste opfattet mig som en Mark Twain, som
skulde faa latteren frem ved overdrivelse, og jubelen steg.

Dette gav mig mod til at klemme paa. Saa
fortalte jeg om stormene i det høie nord, som var saa
sterke at bølgerne blev store som Corcovados top,
men da det var saa kaldt, stivnet de til is, og senere
naar det blev roligere veir svømmet disse stivnede
bølger omkring som isfjeld flere hundrede fot høie.

Bravorop og latter.

Da jeg tilslut fortalte at nordboerne var meget
musikalske og med min vanlige beskedenhet pekte
paa mig selv som et eksempel, lo de av fuld hals.

Saa nærmet det kritiske øieblik sig da jeg
skulde til at synge:

Det er en egenskab ved nordboernes sange, som
er vidunderlig, de kan nemlig anvendes saavel til
dans som til begravelse.

Jeg begyndte saa at synge for dem «Kjærringa
med staven», «Aa kjøre vatn og kjøre ved», «En
liten gut ifra Tistedalen» og andre folkeviser. Først
rigtig fort i dansetakt og derefter sagte, ganske sagte.
Virkningen var storartet. Publikum klappet og skrek.
Jeg blev fremkaldt gang paa gang. Jeg hadde naadd
det «uopnaaelige».

Senere i Uvet har jeg ofte opnaadd «det
uopnaaelige», men aldrig var det sorn hin første gang.»

Han sluttet og saa paa Sigurd, som sa:

«Der kan du se Jonas, «det uopnaaelige» faaes
kun en gang for non, for de fleste aldrig.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:18:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/seiersborg/0187.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free