- Project Runeberg -  Sigurd Seiersborg. Et livets eventyr /
188

(1920) Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

188

«Han burde helst været en jevn borger som os
andre og f. eks. opnaaet en æresstilling som ceremo
nimester i en frimurerloge eller ved hertugen av
Burgunds miniaturhof.»

«Nei nu er du slem Sigurd.»

«Aldeles ikke. Han hadde alle betingelser for
disse stillinger: diskret, elegant og vakker, dertil en
passelig mediokerbegavelse.»

Samtalen gled snart fra prinsen eller kongen av
Ugrien, som de vel snart kom til at kalde ham, og
vendte som vanlig tilbake til fødebyen og
barndomsminderne.

«Jeg kan hilse dig fra din mor,» sa Frantz.

«Fru Erlandsen mener du?» sa Sigurd leende.

«Ja du vet hun er gift, eller rettere han er gift
med sin gamle flamme.»

«Selvfølgelig. Vi skriver jo til hinanden vi to,
mor og jeg. Hun meddelte mig aldeles sønderknust
og bedrøvet for non aar siden at hun skulde gifte
sig med Erlandsen. Jeg var næsten rørt, skjønt jeg
jo saa det tragikomiske i hele situationen.

«Gift dig bare du mor, gift dig saa meget du vil
for mig, du vet jeg under dig alt godt i verden»,
svarte jeg.»

«Du var saamen en rimelig søn,» sa Frantz.

«Herregud, hvorfor kan ikke de gamle menneskene
prøve paa at flikke sammen livets lappeteppe? Gaar
det godt, saa er det jo bare bra, og gaar det skidt,
saa blir sgu ikke tilværelsen værre for det.»

«Men dette gaar vist udmerket du. Jeg møtte
din stedfar, herr Erlandsen, like før jeg reiste. Hans
whiskers er nu kridhvite, og han la dem bakover
skuldrene med den samme elegance og værdighet
som i yngre dage,» sa Frantz, han likesom strøk
sine imaginære whiskers paa Erlandsens maner.

Mens de to gamle venner saaledes gik sammen,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:18:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/seiersborg/0190.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free