- Project Runeberg -  Sigurd Seiersborg. Et livets eventyr /
189

(1920) Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

189

var Jonas og Ninette stadig paa farten. Det saa ut
som de fandt behag i hinandens selskap.

Det tok en tid før Sigurd la merke til dette, men
saa begyndte han bli betænkelig.

Var det no rart at Jonas interesserte sig for den
kjække, intelligente unge kvinde? Han hadde jo
altid sværmet for det ganske kvindekjøn, non dypere
følelser eiet han saavist ikke. Forresten var han jo
indpaa de femti aar, bare non aar ældre end ham
selv, saa non grund til ængstelse var det ikke.
Ængstelse? For hvad? Ninette hadde han da intet med.
Hun var Frantzis datter. Det var alt.

Allikevel, der begyndte at snike sig ind uro i
ham. Naar Ninette gik ut, vilde han helst gaa med
hende alene. De sympatiserte i meget, men hun
hadde ogsaa sine bestemte meninger, som hun med
den gamle Staalesenske seighet kjæmpet for til det
sidste.

Moderens blide, sagtmodige, litt gazelleagtige
væsen, det hadde ikke Ninette. Hun var som rimelig
kunde være mere den modne og erfarne kvinde, som
har set meget av verden i kort tid, og faat denne
erfaring i en ung alder.

Han utviklet for hende i veltalende ord sit syn
paa menneskene, paa tilværelsen og paa
samfundsordenen. Han tok frem og holdt op i lyset alt
snakket om den sociale uretfærdighet, om
undertrykkelsen og utnyttelsen, kort sagt alle dagens slagord.

Hun gik undrende og lyttet til hans kloke tale.
Sigurd hadde aldrig været saa smuk som nu. Der
var kommet ro over ham, og det litt graasprængte
haar bare fremhævet hans rene vakre profil.

Hans bevægelser var harmoniske og beherskede,
og kun naar han talte sig varm eller blev helt optat
av sin samtale, kunde det hænde at han gestikulerte.
Da maatte hun stanse og se paa ham. Saadan

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:18:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/seiersborg/0191.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free