- Project Runeberg -  Sigurd Seiersborg. Et livets eventyr /
232

(1920) Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

232

Bak var et rart flag som ingen av dem hadde
set før.

«Han lorden har nok sit eget flag han. Men se,
der staar ’n.»

Paa agterdækket under solseilet stod en høi
hvit-klædt mand. Ved siden av ham i en kurvstol sat en
ung dame med et haandarbeide, som hun straks la
fra sig, da han gjorde hende opmerksom paa
landskapet.

Begges øine fulgte konturerne av alle holmerne
op mot indløpet til havnen. Byens slanke kirketaarn
hævet sig op over aaserne og kunde sees langt
tilsjøs.

«Ser du den lille viken derborte ved den gule
holmen, Ninette? Der laa jeg ofte og fisket med
bedstefar. Det er syv favne vand derinde, akkurat
passe for smaatorsken. Litt længere borte i bugten
ved den svarte stenen paa odden der kokte vi kaffe
naar vi var iland. Aa den stenen, den stenen kjender
jeg vel godt. Jeg husker at jeg krabbet op paa den
bakfra, saa gamle Trond ikke saa mig, naar han maset
for at faa varme i den vaate kvisten, vi hadde samlet
sammen. Jeg ropte til ham med min dypeste stemme:
«Pas dig Trond.» Da hændte det at han blev saa
forskrækket at han væltet kaffekjelen. For Trond var
overtroisk, skal jeg si dig. Han sa at baade sjøtroll
og «havmænner» var efter os, naar det var mørkt,
og især hvis vi gjorde op varme nede ved
strandkanten. Det forekommer mig at denne stenen har
ligget og ventet paa mig alle disse aarene.

Det skulde saamæn ikke forbause mig om den
pludselig begyndte at rope: Velkommen, velkommen
tilbake Sigurd!

Men se derborte paa odden, Ninette, ser du den
rare forkrøblede furuen? Det er en gammel kjending,
kan du tro. Vi gjorde bestandig fanglinen fast i den
naar vi fortøiet baaten, og jeg kaldte den for bedste-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:18:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/seiersborg/0234.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free