- Project Runeberg -  Sigurd Seiersborg. Et livets eventyr /
239

(1920) Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

239

Han var hverken blek, interessant eller tynd
længere. Ansigtet hadde ikke dette trætte, lidende drag,
som da de skiltes sidst. Tvertimot, Smitt gestikulerte
livlig og stadig smilende, mens øinene plirret som en
rottes gjennem guldbrillerne.

Han trak Sigurd med sig ind i «Rundskuerens»
koselige redaktionskontor og placerte ham i den dype
plysj sofa.

«Ja her er jeg den tidligere forsultne lyskaster.
Jeg forsøkte i det længste at leve paa mine idealer
med tilhæng av fattige og utaknemmelige abonnenter.
Torturen blev mig for streng herr Seiersborg, for jeg
skal si Dem, det er med idealerne som med gamle
kokekar: ved meget slit gaar de op i loddingen. Jeg
tok en rask beslutning og overleverte mine litt
anløpne idealer til tidens nye mænd, og de forsøker nu
at pudse dem op og gi dem ny fortinning baade
utvendig og indvendig. Selv gik jeg op i «Rundskueren»
og sa: «Jeg har kastet idealerne overbord, jeg ønsker
herefter kun at ta de haandgribelige realiteter i nakken
og jonglere med dem, for de er og blir det eneste
som har livskraft i sig. Realiteterne det vil si for mig
abonnentantallet og annoncerne, de slukte mig med
hud og haar, men de jevnet ogsaa min livssti og gav
mig nok baade at æte og drikke. Og mellem os sagt,
udmerkede ven, saa er det føa som det kommer an
paa. Materialismen erobrer verden, jeg bør vel si fy
for fanden, men den gjør allikevel det, tro De mig.»

Han tændte en cigar og saa dypsindig frem for sig.

«Livet er igrunden bare røk herr Seiersborg for
os som klorer og klorer os igjennem tilværelsen her
i denne avkrok. Anderledes med Dem som drog ut
og fik vingeslag, aa Herre Gud, derute kunde kanske
jeg ogsaa fremdeles hat mine finpudsede idealer i
behold.»

Sigurd saa paa denne mand som var gaat tilbunds
i matfatet og som sat og forsøkte at undskylde sig,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:18:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/seiersborg/0241.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free