- Project Runeberg -  Sigurd Seiersborg. Et livets eventyr /
241

(1920) Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

241

fremskridt? Kanske det var ham Sigurd Seiersborg
som ikke længere forstod tiden, som selv var blit
saa forvandlet, at han ikke kunde se livets
lyssider?

Han hadde ikke lagt merke til det derute i de
store forhold, det var saa helt anderledes alt sammen.
Men her hjemme hadde han tænkt sig at finde idyllen
slik som han forlot den. Aa nei, livet er underkastet
forvandlingens ubønhørlige lov.

Det var bare naturen som var den samme. —
Han gik rundt og saa igjen de gamle kjære steder,
og de hadde været trofaste, dem kunde han hilse
paa med gjensynets glæde.

Han gik ut av byen op i aasen og indover
skogen, helt bort til Svanevandet, hvor gamle Staalesen
i sin tid hadde bygget sin jagtvilla «Sommerfryd».
Den laa der oppe i birkelunden med utsigt over
vandet og med skoglien bak sig. Nu hadde trærne rundt
villaen vokset sig store og vakre, skogstier slynget
sig paa alle kanter,

Han la sig ned i græsset og drømte om
gutte-aarene, da han og Frantz gik herop med «doner»
for at fange trost. Han husket at gamle Staalesen
engang hadde skudt en stor elgokse oppe i
Svan-aasen og at hodet blev stoppet ut og sat op over
indgangsdøren til villaen.

Svalerne kredset som før om huset, og en linerie
sat’ bortpaa en stubbe og vippet med halen.

Pludselig hørte han fottrin i nærheten og samtidig
naadde en underlig monoton lyd hans øre.

Han reiste sig paa albuen for at se hvad det var.

En hvitklædt kvindeskikkelse kom gaaende
nedover stien fra villaen. Han skimtet hende mellem de
høistammede birketrær.

Hun bevæget sig mekanisk med rolige, avmaalte
skridt, som om hun gik i søvne, samtidig mumlet
hun for sig selv non uforstaaelige ord.

16 — Sigurd Seiersborg.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:18:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/seiersborg/0243.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free