Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Mot Nord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
6
MOT NORD
En selfangers mest sårbare del er propellen, som unner gang i
tett is kan ødelegges ved å slå mot de svære is-stykkene. De
nyere selfanger-damperne er derfor inrettet på å kunne skifte
propellen i sjøen, om det skulde trenges. Propellen ligger da i en
stål-ramme, den kan skilles fra akselen og med rammen hales op
gjennem en propell-brønn, en ny propell kan settes in i rammen og
fires ned gjennem brønnen. En tapp paa forkant av propellens aksel
passer in i et spor i ennen av skibs-akselen, og derved drives
propellen runt med denne, når rammen holles fast på plass. „Viking"
hadde en slik propell-brønn.
Det er ikke til å ungå at propellen ofte slår mot is-stykker
unner gange i isen. Hvis is-stykket er svært og tungt, og
propell-vingen slår hardt til, er det viktig at denne ikke er for sterk, da
det i så fall kan henne at skibs-akselen vris, bøies eller brekker,
og en slik aksel kan det bli umulig å få bøtet i sjøen. Heller
ikke må propell-vingen bøie sig, da den lett vil slå mot rammen
unner omdreiningen, og det kan bli umulig å få den skiftet, for
en får ikke hivd rammen med propellen op.
Skal galt være, er det derfor best at propell-vingen ikke er
sterkere enn at den springer tvers av uten å bøie sig, og uten at
det røiner for meget paa akselen. Av den grunn blir propellene
på selfanger-damperne gjerne laget av støpe-jern. Slike propeller
er noe tykkere enn stål-propeller, og gir noe mindre fart; men en
er sikrere på å kunne få dem skiftet.
Propellene har bare to blader. Unner seilas, når maskinen ikke
blir brukt, stilles propellen så bladene står lodrett i brønnen og blir
dekket av propell-stemmen, de hindrer da farten minst mulig, og
isen kan heller ikke faa tak i dem.
„Viking" var som sagt nybygget; den hadde fått en kraftigere
maskin enn de andre norske selfanger-skutene den gang.
For fangstens skyll har disse skutene altid et stort mannskap,
som regel noen og femti mann; paa „Viking" var vi 62 mann med
kaptein og passasjer.
A A
•i’» ’»*
Bra vinn hadde vi nu i flere dager, og seile gjorde vi for alle
kluter som trekke vilde.
Hav, hav, bare hav, rullende bølge-rygger. Dette er altså „det
frie, det mektige hav". Ja mektig, overveldende er det unektelig i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
