Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Mot Nord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
7 MOT NORD
sin uendelige ensformighet. Men friheten? Aa ja, en vil så gjerne
beundre, la sig løfte av dets friske, salte storhet — bare ikke disse
uavladelige og ubønhørlige rullende vann-bergene ga denne motbydelige
kvalme-fornemmelsen.
Jeg sto og så på en flokk springere, hvitskjevinger
(Lagenor-hynchus acutus), som lenge fulgte på siden av os. Så
misundelses-verdig hjemmevant de tumlet med sjøene, lynsnart skar de frem
forbi skuten, den ene dukket op efter den andre for igjen å skyte
sig unner in i bølge-berget, mens det glitret blånende grønaktig
efter hver en som forsvant. Herregud, de hadde ingen
fornemmelser å kjempe med.
Og efter os, over kjølvannet, fulgte krykjene i sin lette,
yndefulle flukt med de hvite bryst, de blå ryggene, og de svarte
vinge-spissene, en enkelt ungdom blant dem hadde ogsaa sort hale-spiss
og et svart baann over ryggen og ut til vinge-spissene.
Hver gang noe ble kastet ut fra dekket, flagret og skjøt de
pilsnart ned i vort kjølvann og ble efter for en stunn. Saa kom de igjen
og svevet uten å røre vingene, snart i høide med mesan-toppen, snart
i høide med os der vi sto paa halvdekket. — Alker og alkekonger pilte
av og til med sine rappe vingeslag forbi skuten eller lå på vannet.
Langt ute svevet paa skakke en svær havsul (Sula basana) eller
janfangent som sjømennene kaller den — på lange, stive vinger
bortefter bølge-toppene.
Om natten til den fjerde dag (tirsdag 14. mars) øket vinnen til
en „rykane kuling" av sydvest. Sjøen vokste og slo over paa alle
kanter. Det fantes ikke lenger en tørr flekk paa dekket eller her
atter på halvdekket.
Mens jeg lå i køien og leste om morgenen, hørte jeg et brak,
og så støi og rop ute paa dekket. Jeg fikk på mig og kom ut.
Det var stor-råen som var brukket unner det tunge presset av seil.
Han liker seil-føring Krefting. De holt netop på å berge stykkene
av råen.
Et friskt syn var det: de svære blågrønne vann-bergene med
hvite fresende kammer som kom rullende in over os, og vasket
over dekket — de sorgløse guttene i sjøstøvler og oljeklær, som
rolig holt på med råen, som om dette var hverdags arbeid — og
der — der var en ny gjest. Det var stormfuglen, havhesten, som
fulgte os. På stive vinger svevet de op over bølgekammene, og ned
i bølge-dalene i den samme låve høiden over vannet — lange strek-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
