Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Drivisen og Polar-Strømmen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
28
DRIVISEN OG POLAR-STRØMMEN
skelig for skutene å trenge in i isen. Men er det stille, eller vinnen
står ut fra isen, siger denne utover; odder av isflak tunger sig ut
tilsjøs, og der blir dype bukter in igjennem. Lange klarer og åpne
råker kan danne sig inne i isen, og oddene kan rives helt løs og
drive til havs som adskilte is-marker eller „strimler", som gjerne
består av små flak som litt efter litt brytes op av rullingen til sørpe.
Men in i alle disse buktene og klarene, og gjennem disse oddene
er det sel-fangeren bryter sig vei for å søke efter selen.
Vannet er gjerne kallt, nær fryse-punktet, på disse bukter og
klarer, og når luftens temperatur er unner fryse-punktet, og det er
noenlunde stille, vil det derfor gjerne legge sig til med ny is, som
hurtig vokser i tykkelse, særlig hvis det faller litt sne i vannet.
Grunnen til at denne ny-isen så fort legger sig, kan også være at
sjøen her er dekket med et tynnt lag av ferskere vann, som flyter
på det tungere og kalle sjøvann, hvis temperatur gjerne er omkring
— 1V2°C, og ved avkjøling fra dette unnerliggende vann vil
over-flate-vannet, som har et høiere fryse-punkt, krave sig så snart det
kommer i ro og ikke brekkes op av dønning. Denne is kalles gjerne
av fangst-mennene for „bay-is" eller „bayer-is". Det kommer fra
det engelske ord bay for en bukt.
Da vann-flaten omtrent aldrig er helt i ro ute nær is-kanten,
men det altid er litt bølge-bevegelse, så får ikke den nylagte
isskorpen lov til å bli sammenhengende, men brekkes op i små tynne
skiver, som ved gnissingen mot hverandre blir runnet av til små
„asjetter", og runt rannene får de hvite opstående kanter av finknust
is dannet ved denne gnissingen (se billedet s. 105).
Efter hvert som disse asjettene blir tykkere og sterkere, så de
tåler mer bevegelse uten å knekkes, fryser de sammen til større
skiver, som avrunnes med hvite opstående kanter på samme vis
som de mindre ble det, og de ligner større tallerkener med et
mønster av mindre, hvite ringer efter de oprindelige „asjettene".
Dette er „tallerken-is", også kalt ,,pannekake-is", idet disse runne
skivene har en viss likhet med pannekaker.1
Men til slutt blir skivene så tykke, at de fryser sammen til et
fast dekke, som ikke lenger kan brytes av den svake bølge-bevegelsen,
1 Det har vært fremsatt den anskuelse at disse små is-skivene skulle skylles
is som dannes i en viss dybde i sjøen og så plutselig dukker op til overflaten
(såkalt grunn-is, jfr. Prof. Edlund og Aug. Quennerstedt). Det umulige i denne
antagelse vil bli omtalt senere i denne bok.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
