Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Grønlands-selen eller Sale-selen (Phoca Groenlandica, o. fabr.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
33 GRØNLANDS-SELEN ELLER SALE-SELEN
spekk-lag unner skinnet. Den kommer til verden på drivisen med
en vakker hvit, langhåret, bløt ull-pels. Haarenes lengde på rygg og
sider er omkring 3 til 4 cm.
Så lenge ungen har denne ull-drakten går den ikke godvillig
i vannet, og er et lett bytte for sel-fangerne, som går til den på isen og
slår den i hodet med sine hakker.
Hvis den ved et ulykkes-tilfelle kommer i vannet, som ved at
isen sprekker, eller flaket blir skyllet over av sjøen, har den
vanskelig for å klare sig selv, og kan omkomme hvis ikke moren hjelper
den op på isen igjen. Moren „kan da forsøke å svømme med den
mellem framsveivene, eller å skyve og kaste den forover med
snuten."
Mr. Carroll som har skrevet om selfangsten ved Nyfundland,
forteller at når det kommer storm på drivisen og det blir svær
sjøgang, kan tusener av unger bli ødelagt. Han har da ofte set mødrene
hoppe op på isen i den svære sjøen, og trekke ungene sine fra
flakene ned i vannet for å bringe dem utenfor fare. Det samme
har også norske sel-fangere fortalt mig om sale-selen i Jan Mayen
havet.
Ungen blir ammet av moren i bortimot tre uker. Hun legger
sig på siden når hun gir die. Det sis at hun gjerne er hos ungen
på flaket og gir den melk to ganger i døgnet, helst morgen og kvell,
mens hun er i vannet om dagen, vel helst for å finne mat. Ungen
ligger da alene på isen og skriker ofte efter moren. Skriket av
de tusener av unger på yngle-plassen, med mange på hvert flak,
kan da høres på flere kvartmils avstann, helst hvis en holler øret
ned mot isen.
Det henner at moren forsøker å forsvare ungen mot selfangerne
og blir da lett slaatt ihjel med sel-hakken.
Mens ungen får die vokser den hurtig i størrelse og fedme.
Det regnes gjerne at spekket av 7 til 10 unger gir en tønne tran.
Når ungen er blit fjorten til atten dager gammel begynner
ulldrakten å felles. Ullen faller av flekkevis, først ved baksveivene
og på hodet, så på buken og ved svangene, og sist på ryggen.
Hår-skiftningen varer en otte til ti] dager, og høist fire uker
efter fødselen er ulld-drakten helt forsvunnet og ungen har fått sin
droplete ungsel-drakt av glatte, glinsende dekk-hår. Bunn-farven er
lys sølv-grå, og over hele kroppen, særlig langs sidene, er det mer
eller mindre sprette, mørke flekker (se billedet side 153). Både bunn-
3
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
