- Project Runeberg -  Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd /
38

(1924) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Grønlands-selen eller Sale-selen (Phoca Groenlandica, o. fabr.)

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

38

GRØNLANDS-SELEN ELLER SALE-SELEN

i forskjellige flokker resten av året, for så å treffes igjen på
yngleplassen neste år. Ungselen trekker også gjerne for sig i særskilte
flokker.

Når selen forlater yngle-plassen og trekker ut mot kanten av
drivisen, samler de sig snart i flokker. Ungene holler sig da straks
for sig selv, helst på den ytterste isen, strimlene, hvor de finner
nok av krepsdyr i vannet.

De voksne hannene („hann-selen" söm fangst-mennene kaller
dem) danner svære flokker på tusener; men i disse kan det også
være hunner og unge seler.

De svømmer i vannet med stor fart og tett sammen. Når de
dukker op i overflaten alle på en gang, bærer det avsted så de
formelig setter sjø. De boltrer sig, snur sig runt, og svømmer på
ryggen. Noen kan hoppe helt klar av vannet. Så med ett dukker
de ned hele svermen på en gang. Altid er det fart, og ulik
andre sel-arter holler de sig lite rolig på samme sted, og når de
trekker er de vanskelige å komme på skudd-holl også i vannet.

Islendingene mener at flokkene av denne selen, som de kailer
„hav-sel" eller „vade-sel", gjerne danner en trekant når de
svømmer og i spissen går en gammel sel, „sel-kongen", hvis bevegelser
de andre straks følger. Jeg tør ikke uttale mig bestemt om dette.

Nu kommer de voksne selers hår-skiftning, som varer en
månets tid, gjerne til slutten av mai. Selene legger sig da op på
isen, og går nødigere i vannet enn ellers, særlig når de er blit
tørre i solen, og de ligger gjerne og skubber sig på flakene og
soler sig.

„Hann-sel" flokkene kan da strekke sig mange kilometer
bortefter, og selene ligger så tett sammen på flakene, at en snøtt ser
isen mellem ryggene, og på avstann ser hele flokken ut som
sammenhengende mørkt lann som stikker op i den hvite isen omkring.

I denne tiden er det lettere å komme dem på skuddholl enn
ellers; men selv da er denne sel var og sky. Rett som det er løfter
den hodet og ser sig om, og skytterne må stille forsiktig in på
den og dekke sig bak is-kossene. Av smellene av skuddene
skremmes de ikke så meget som hvis en sel, såret ved en kule i kroppen,
tumler runt på flaket og stuper i vannet; da rauser gjerne hele
nærmeste delen av flokken efter. Det gjeller derfor å treffe sikkert
i hodet så dyret ligger stendød med engang, særlig ved de første
skuddene, og heller bomme enn å skadeskyte med en kule i kroppen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:19:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/selogbjorn/0044.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free