Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Grønlands-selen eller Sale-selen (Phoca Groenlandica, o. fabr.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
40
GRØNLANDS-SELEN ELLER SALE-SELEN
Er flokken blit jaget flere ganger er det mest uråd å komme den
på skudd. Men kan en få »skutt sig in" i flokken med døde seler
omkring sig, går det gjerne lettere, da ligger de andre selene
roligere, idet de ser at de døde, nærmest ved den truende fare, ikke
rører sig.
Unner hår-fellingen såvel som i yngle-tiden tar de voksne seler
lite mat til sig, og de avmagres derfor meget.
I mars og i begynnelsen av april vil en sale-sel, skutt i vannet
med hals-skudd så luft-røret lukkes av blodet, gjerne flyte, ialfall
noen minutter til en kan få slått hakken i den, mens ut i mai og i
juni synker den gjerne straks.
Selens spekk danner et sammenhengende tykt lag unner skinnet
over hele kroppen, og det følger med dette når selen flås. Er den
voksne sel fet, kan dette spekk-lag være en fem seks centimeter
tykt, mens det på den magre sel knapt er to centimeter.
Når sale-selen kommer til yngle-plassen i mars er den i godt
hull. Den voksne hann gir da 50 til 80 eller 90 kilogram spekk,
mens hunnen gir mindre, 50 til 60 kilogram. Efter april er det vel
knapt mer enn 30 til 40 kilogram spekk på en voksen sel.
Det regnes at i gjennemsnitt gir, først i april, to til tre voksne
seler en tønne tran, mens ved slutten av mai eller i juni, efter de
gamles hår-skiftning, må det gjennemsnitlig syv til otte voksne seler
til for å gi så meget.
Efter at hår-fellingen er forbi sprer de store sel-flokkene sig i
mindre flokker over hele Is-havet for å søke de beste strøk for mat.
For det meste lever flokkene sprett i drivisen, og selens mat er
der for en stor del de små krepsdyr av forskjellige slags, hvorav
det kan forekomme store masser. Den spiser også hval-åte,
vinge-snegler (Clione borealis), og andre små-dyr som svømmer om i sjøen;
og hvor de forekommer i masser, kan selen være fullstappet av dem.
Men ellers vil sale-selen gjerne ha fisk, som den fanger ute
på havet, eller også følger den fisken in unner lann og kommer
årlig til flere av de nordlige haves kyster av den grunn. Den spiser
gjerne lodde og sill og torske-fisker av forskjellig art, bl. a. is-morten
eller polar-torsken (Gadus saida), og uer og ånnen fisk som kveite
o. 1. når den kan komme over dem. Den spiser også ofte
blekk-sprutter.
Denne sel er, som nevnt, en usedvanlig kraftig svømmer, og
Eskimoer har sagt mig, at når det en sjelden gang henner at en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
