Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Grønlands-selen eller Sale-selen (Phoca Groenlandica, o. fabr.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
46
GRØNLANDS-SELEN ELLER SALE-SELEN
At sale-selen også efterstrebes av håkjerringene bevises bl. a.
ved det at en finner seler, særlig unger, i maven på dem.
Det er mig ufattelig hvordan disse trege, søvnige fiskene kan
greie å få tak i en levende sel, og jeg skulde helst tro at det alene
kan gå for sig mens selen ligger og sover i vannet, eller at den
ved en eller ånnen tilfeldighet, kommer like i gapet på det stygge
uhyret. — De haiene som Carroll omtaler, og som går op på flakene
efter selene, skulde vel ventes også å være håkjerringer(P), men
jeg har vanskelig for å fatte hvordan det kan gå til. Jeg har ialfall
aldrig set noe lignende. Derimot vet jeg det kan henne at
håkjerringene kan strekke sig op ved is-kanten hvor det ligger skrotter av
flådde sel på flakene.
Foruten spekket er også skinnet av sale-selen verdifullt. Det
garves mest og brukes til lær. Det skattes høit av Eskimoene fordi
det er seigere, fastere og mer vann-tett enn både klapmytsens og
ringselens skinn. Det blir derfor helst brukt til trekket på deres
kajakker og til deres vann-tette sjø-klær.
Det synes som det kan skjelnes mellem tre stammer av
Grøn-lands-selen: En vestlig stamme i Davis-stredet helt syd til
Nyfund-land og St. Lawrence-bukten, og nord til Baffins-bukten; en mittre
stamme i havet mellem Spitsbergen, Grønland, Island, og Jan
Mayen; og en østlig stamme i Barens-havet, Hvite-havet, og
Karahavet.
Hver av disse stammer har sine egne yngle-plasser på isen
hvor de søker hen for å føde sine unger hver vår. Det kan være
tvilsomt hvor skarpt disse stammer er skilt fra hverandre, og om
de ikke i noen grad kan blannes ved at sel fra det ene strøk søker
in i det annet. Men i det store og hele synes stammene å være
nokså vel adskilte. Blant annet synes den omstendighet at de har
forskjellige yngle-tider å tyde på dette.
DEN VESTLIGE STAMME.
Den vestlige stamme, som en stor del av året lever i
Davis-stredet, og på drivisen langs kystene av Labrador og Baffins-land
og også tildels i Hudsons-bukten og i Baffins-bukten helt nord til x
Smith-sunn, opsøker tidlig på våren drivisen nordøst for
Nyfund-land for der å kaste sine unger i mars.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
