Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
60
PÅ JAGT EFTER UNGFANGSTEN
Om formiddagen gikk vi gjennem en stor is-odde. Fra toppen
kunde jeg ingen åpning se på is-massen, skinnende hvit hvor øiet
søkte hen. — Vi dampet hele dagen, og nådde da tilslutt åpnere vann.
Ut på eftermiddagen fikk vi et skib i sikte. Det var „Jason" fra
Sandefjord som lå bakk for å vente på os.
Kaptein Maurits Jacobsen kom omhord. Han var ikke nådd
unner isen før os, enda han var gått fra Sandefjord den 4. mars.
Også „Jason" var nybygget og på sin første reis. Med dette skibet
og samme kapteinen gikk jeg seks år senere til Grønlands østkyst
for å gå over Inlans-isen.
Mot kveilen sank barometret stygt (733,5 mm. kl. 8), vinnen
var gått om gale veien fra øst til nordøst, og øket fort. Det så ut
til storm.
Kapteinen endret kurs for å søke in i isen igjen. Det kunde bli et
vågespill, kan henne; men her i åpne sjøen vilde en drive av for meget.
Vi var ikke langt komne, før det brøt løs. Det ulte gjennem
riggen, det tok tak i skuta kast efter kast. Seil efter seil ble tatt,
tilslutt hadde vi bare stumpene.
Og så kom sjøen veltende in igjennem.
Styrmannen likte sig ikke; han gikk att og fram på dekket*
skakket og ristet på sit gråskjeggede hode, og gjentok bare:
„Detta går aldri bra! — Detta går aldri bra! — Det er stygg seilas."
Men vi subbet in igjennem, stanget mot isen, ble kastet fra flak
til flak; i mørket fant skuta mest veien selv.
Verst var sjøgangen, den vokste stygt. Flakene dunket mot
hverandre, og reistes på kant.
Gjennem braket og larmen hørtes kommando-ropene, og kvikt
ble de adlydt. — Alle mann var på dekk; det var ikke trivelig
nedenunner nu..
Videre bar det in igjennem. Flakene ble veltet, kløvet, trått
unner, kastet til siden. Intet sto imot.
Da reiste sig et koss, stort og hvitt, forut i mørket. Det truet
med å feie ene skibs-siden ren for daviter og rigg. Det vilde just
ta forreste babords båt med sig.
„Hardt babord!" med roret. Båten ble berget in på dekket, og
forbi gled vi.
Så bygger en sjø op til lovart. Skuta får en volsom dunk. Et
brak! Hun legger sig over; et nytt brak! Skanse-porten blir slengt
in på dekket. Skanse-kledningen er knekt på to sider.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
