Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
72
PÅ JAGT EFTER UNGFANGSTEN
Almindelig salt sjøvann har, som bekjent, den egenskap at det
ved avkjøling trekker sig stadig sammen like ned til en
temperatur som ligger unner dets frysepunkt. Sjøvann med omkring 35
promille salt, som er det almindelige i de nordlige hav, fryser ved
en temperatur av omkring —1,9° C., mens det har sin største tethet
ved —3,5°, hvis det kan avkjøles så meget uten å fryse; men
forskjellen i tetheten ved de to temperaturer er liten, bare en enhet i
femte decimal spesifik vekt.
Som følge av denne sammentrekning blir altså vannet i sjøens
overflate, efter hvert som denne avkjøles, stadig tungere enn det
urtrierliggende varmere vann-lag, forutsatt at lagene er omtrent like
salte. Overflate-vannet må derfor stadig synke og gi plass for varmere
vann som stiger op nedenfra. Med avkjølingen fortsetter dette like
til temperaturen i alle lag nedigjennem (så langt som saltholdigheten
er ens) er sunket til nær sjø-vannets frysepunkt.
Så langt er resonnementet riktig, og svarer til hvad vi senere
ved nøiaktige målinger har funnet virkelig foregår i havet.
Men så mente Edlund at — da sjø-vannet, selv unner sterk
avkjøling, har vanskelig for å utkrystallisere sig til is, uten at det
kommer i berøring med faste legemer, eller med is som alt er
dannet — så vil, ved sterk avkjøling, vannet på den åpne havflate,
hvis der ikke allerede er noe is, som regel bli unnerkjølet (d. e.
avkjølt til unner dets frysepunkt) uten å fryse, og det vil synke og
erstattes av vann nedenfra som også blir unnerkjølt og synker, og
så fremdeles. På den vis skulde det samle sig store masser av
unnerkjølt vann i dypet, som så plutselig av en eller ånnen grunn
fryser, og danner da gjerne runne skiver som „tallerkener", eller
endog som „tønne-bunner", og disse skyter så op på overflaten, og
kan på en kort stunn dekke hele hav-flaten bortefter. Dette skulde
være det som fiskerne på vor kyst kailer for „grunn-is".
Edlund tenkte sig åbenbart helst at det var ved at det synkende
unnerkjølte vann støtte mot bunnen, at det plutselig frøs, derav
navnet „grunn-is". Men ute over dyphavet kunde han jo vanskelig
anta det, han sier bare at det må være på stort dyp.
Riktigheten av denne teori mentes bekreftet av fiskernes
erfaringer på den svenske og norske kysten; de skal ofte ha set slike
skiver av is dukke op fra dypet, og plutselig dekke hele sjøen
omkring dem, så båtene er blit sittende fast i denne „grunn-isen." På
Is-havet syntes åbenbart bay-isen eller pannekake-isen å opstå på
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
