- Project Runeberg -  Blant Sel og Bjørn. Min første Ishavs-ferd /
91

(1924) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

91 HVOR KAN UNGFANGSTEN VÆRE ?



„Isbjørn". — Dette begynner å se muntert ut. Nu er det tolv
skuter som vi har greie på, og som ikke kan være i fangsten.

Støkken mente å ha fangsten i sydøst, — det er en helt ny
mening; men den kan kanskje ha noe for sig, for her er det jo pen
fangst-is, og Jacobsen og Støkken mente begge at de den 3. april
hadde sett dampskibs-røk i isen i den retning.

De hadde begge i slutten av mars vært sammen med den engelske
sel-fangeren „Polynia" nær 0° lengde, og de hadde da gått nordover
helt til 74° n.br., og hadde sett både sel og bjørn som gikk i nord
og nordøstlig retning, men Støkken trodde ikke på disse tegnene,
flere ganger hadde han sett dem lyve, sa han1.

Engelskmannen hadde ment at ungfangsten lå på 72° n.br. og 2°
v.I. og vilde absolutt dit, da de forlot ham. Selv hadde de på 74°
n.br. og 0° lengde truffet hvad de kalte selve polar-isen, store flak
av blå is så høie over vannet som kahyts-bordet, og med skarpe kanter
som aldrig hadde sett sjøgang.

Alle er enige om at det er det forunderligste is-år de enda har
oplevet. Svend Foyn hadde forresten sagt at han engang hadde
funnet ungfangsten nærmere Norge enn noe annet lann2.

Jacobsen fortalte at han med „Jason" i stormen mellem 20. og
21. mars satte ut fra isen, da han ikke våget å gå in i den. Han sa
det var det verste vær han hadde oplevet. Et isflak ble kastet på
toppen av en sjø mot skute-sia, og knekket fire planker over ishua.
Merkelig nok har ikke de andre skibene merket så meget til denne
stormen som „Jason" og vi. De har vel vært mer inne i isen.
Derimot taler de allesammen om en storm de hadde den 12. mars.

Mens vi lå stille om morgenen, forsøkte jeg å ta temperaturer
med dypvans-termometeret, men vi var i slik drift østover, at det ikke
nyttet. Enda jeg hang på ganske tungt lodd, viste linen skrå
bort-igjennem vannet, og jeg kom ikke dypere enn omkring en 40 m.,
hvor temperaturen var 1,9J C. I overflaten var vannet nu også
1,9° C. varmt. Vi må drive østover med svær fart.

Tre skibe i bredden satte vi nu kurs sydøstover, for å komme
ut av isen, og efterhvert som vi kom frem, ble isen mer og mer

1 Efter hvad vi senere erfarte er det vel sansynlig at den selen de her så,
virkelig har gått mot ungfangsten, og at denne da lå ensteds i nord for dem.

2 Det var vel 1858 da ungfangsten lå på 71° 20’ n. 7° 49’ ø. 1. (3. april)
og drev sydover til 70° 41’ (9. april), og Svend Foyn med barkskibet „Elieser" tok
16400 sel på fem dager (sml. kartet s. 119).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri May 10 17:10:55 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/selogbjorn/0097.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free