Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
100
GÅDENS LØSNING
Efter å ha plukket med os noen klapmyts som vi kom like forbi,
fikk vi se en ny flokk med „hann-sel" på isen et godt stykke forut.
„Geysir" hadde nok set den en stunn før os, og pustet nu på alt
den orket inover mot den.
Vi satte full fart på, det gjeller om hvem som kan komme først.
„Geysir" er nærmere, og har lettere is å gå i, men vi har sterkere
maskin.
Vi kan nu se selen fra bakken som en svart rann der forut, og
hist og her på sidene svarte prikker. To skyttere lager sig ferdig til
å gå på isen. Det er spenning.
Efterhvert ser vi at vi får overtaket på „Geysir". Vi kan se vesle
kaptein Iversen der oppe i tønna, det er så vitt han rekker over
tønne-kanten. Vi hører ham skrike og kommandere: „Hårdt
styrbord"! „Steady"! „Hårdt styrbord igjen"!
Han blir ivrigere og ivrigere, entrer høiere og høiere op i tønna
for å gjøre sig lenger; han står på klampene i siden, til slutt står
han helt på tønnekanten og roper og peker til ror-mennene. Det er
kar som det er varme i, og „støvane" flink fangst-mann.
Men vi glider like fullt forbi, og endelig er vi så nær at vi
stopper. De to skytterne går på isen. De kryper forsiktig frem bak koss
og ujevnheter på flakene. På bakken er det sammenstimling for å
se hvordan det går. En tør ikke snakke høit, bare hvisker sine vitser.
Skytterne kommer så smått nærmere. Det begynner å bli uro
blant selen. Den ene klatten forsvinner efter den andre.
Det er ikke mer enn fem seler igjen; men de ligger roligere.
Den ene letter på hodet en gang imellem; den er ikke helt trygg.
Det er vel vakt-mannen.
Nu kan ikke skytterne komme frem lenger; det er ikke mer å
dekke sig bak. Det er langt holl, men de må fyre. De løfter riflene;
vi retter øinene på selen. Det smeller, og i vannet rauser de alle fem.
Vi damper bortover til „Geysir", som hadde opgitt jakten og
lagt sig stille.
Kaptein Ole Iversen kommer ombord, men har ikke videre nyt
å fortelle. Han hadde ligget fast i otte dager efter at vi forlot ham
og de andre skutene den 1. april, og i den tiden hadde han drevet
fra 6° ø. 1. og 75° n. br. til 12° ø. 1. og 75° 25’n. br. Endelig hadde
isen revet sig løs på insiden av ham, og han var kommet ut den
veien. Han hadde set de andre skutene komme løs før ham, og de
hadde visst søkt in i isen lengere nord.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
