Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
GÅDENS LØSNING
103
hikstet, men harpuneren ventet endda med fingeren på avtrekkeren,
og i andre neven en hånn-harpun.
Dermed støtte båten mot siden av hvalen, kanonen smalt,
harpunen rente in i den svære ryggen, og hånn-harpunen fulgte efter,
og sank in.
Den svære ryggen krummet sig, den veldige halen gikk tilværs,
og kom ned igjen med et forferdelig plask, så sjø-spruten stod over
karene, ene fliken rammet båten og slo in siden. Og så bar det
ned med dyret, og harpun-linen suste ut.
Harpuneren ropte: „Over i andre sia, gutter", mens han
passet lina.
Guttene hivde sig over, og hollt den inslåtte siden over vannet.
Harpuneren kjekket linen runt pulleren, mens båten for
fremover og tørnet op mot et is-flak.
Harpuneren over på flaket, mens guttene huket båten fast til det,
og han fortsatte og kjekke runt båtpulleren til hvalen var sprengt
og blev lenset av en ånnen båt som kom til hjelp.
Hvalen blir drept med lange lanser, og de søker helst å treffe
hjertet, og stikker da også gjennem lungene. Det er et mektig syn
når slik en kjempe av levende muskler og nerver dør. Når den får
det drepende stikk gjennem lungene og døden nermer sig, blåser
den blod gjennem neseborene og havet og isen farves rødt runt om.
I den volsomme dødskampen pisker den svære halen vannet op
i rødt skum. Så stilner det av, og den store havets kjempe er
ikke mer.
Om dette fangst-livet fortalte Deuchars; det var som det vi drev
med ble så spakt og tamt, og for en stunn glemte en ungfangsten
og alle sorgene.
Tiden gikk fort, før vi ante det, var det kvell, og kapteinen og
jeg vente tilbake til „Viking".
Da vi skal til å legge os om kveilen, hører vi maskinen stanse og
kapteinen sier: „Hvad er dette? Det må visst være en bjønn".
Jeg springer ut på dekket, får høre at det var en hvit unge, og
kastet mig i båten som netop ble låret.
Vi får se ungen og ror til flaket. Det var den første hvite
ungen. Så merkverdig vakker lå den der i sin driv-hvite pels, og så
på os med sine store, troskyldige øine. Jeg måtte få se på den en
stunn; men så begynte den å bli urolig og forsøkte å komme mot
vannet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
